Salater

Salater Foto: Frukt.no

Salater

I dag finnes et stort utvalg salatsorter i butikkene. Fra å være en trend som skjøt fart med kinakålen og isbergsalaten på 80-tallet, spiser nå hver nordmann over 5 kg. salat i året. Og det er spesialsalatene som øker mest. De siste 10 årene har disse økt med hele 15 % hvert år.

Salat er delt inn i to ulike grupper: Lactuca sativa som bl.a. vanlig hodesalat, isbergsalat og flere andre sorter hører inn under. Felles for disse salatene er at de alltid har en mild og fin smak.

Den andre gruppen er Cichorium som bl.a. Radicchio Rosso, Eskaroll og Frisée hører inn under. Felles for salatene i denne gruppen er den mer eller mindre bitre smaken.

Rapidsalat

Rapidsalat

Rapidsalat

Rapidsalat (Lactuca sativa var. crispa) er en krysning av bataviasalat som har blitt meget populær i Norge etter at man begynte å dyrke den i drivhus. Rapid har lange krøllete blader som er tynne og sprø, men som ikke danner noe fast hode. Den har mild og god smak og egner seg spesielt godt til å pynte smørbrød og fat. Rapidsalat selges nesten utelukkende i potte.

Hjertesalat

Hjertesalat

Hjertesalat

Hjertesalat er en liten romanosalat. Hjertesalat danner et kompakt, avlangt lite salathode som bare er 12-15 cm langt med sprøe og saftige blader rundt en kraftig stengel. Bladene er nesten hvite i midten og mørkere grønne ytterst. Hjertesalat har meget delikat og søt salatsmak. Den kan deles på langs i 2 eller 4 deler som blir dekorative porsjoner med salat.

Ruccula

Ruccula

Ruccula

Ruccula har matte, grønne, smale og sterkt flikete blader. Man benytter kun unge blader som selges løst eller pakket på brett eller i pose. Smaken er meget kraftig, og ruccula brukes både som salat og som krydder. Ruccula har etter hvert blitt vanlig på markedet i Norge og er veldig populær. Den vanligste typen kalles for vill ruccula selv om den ikke vokser vilt. Det finnes også en dyrket ruccula som har bredere blader og mildere smak.

Feltsalat, Mâchesalat

Feltsalat, Mâchesalat

Feltsalat, Mâchesalat

Feltsalat eller Mâchesalat danner ikke hoder, men består av en rosett med små runde blader på en tynn stilk. Bladene er mørk grønne og saftige. Smaken er mild og god og ikke bitter.

Hodesalat

Hodesalat

Hodesalat

Vanlig hodesalat danner et fast hode med noe løsere blader ytterst. Fargen er jevnt lys grønn, bladene er tynne og runde i kantene. Smaken er mild og nøytral og den egner seg spesielt godt til å pynte med, både på smørbrød og ved servering av varme og kalde retter. Vanlig hodesalat var tidligere nesten enerådende på markedet, men har måttet vike plass for andre og mer sprø varianter.

Mangold, Bladbete

Mangold, Bladbete

Mangold, Bladbete

Mangold er en bete (kalles også for bladbete) og er en nær slektning av rødbete, men det er bladene som blir brukt som grønnsak. Bladene henger sammen som en bladrosett, eller et løst hode. De er ca 20 cm lange, mørkegrønne med tykke hvite stilker. Utseendet kan minne om kinakål, men bladene er lengre og smalere. Mangold har en saftig og mild smak, og kan minne om spinat. Det finnes en mindre variant av mangold, hvor bladene, som ikke blir større enn 8 – 10 cm selges løse.

Endivie, Sikori

Endivie, Sikori

Endivie, Sikori

Endivie eller sikori har et avlangt, spisst og meget kompakt hode med fast sammenrullede blader. Man dyrker først endivie/sikori på friland, og så tas de opp og røttene lagres mørkt og fuktig i spesielle dyrkningsrom hvor de bleke bladene drives frem. Bladene er hvite, med gule eller lys grønne topper. Smaken er krydret og bitter. Sikori brukes både rå og kokt. Når den er kokt er smaken mild og søt. Det finnes også en rød variant som er mer bitter enn den hvite.

Eskarollsalat

Eskarollsalat

Eskarollsalat

Eskaroll danner store hoder som ikke knyter seg ordentlig, og de ser derfor litt løse og rufsete ut. Fargen er lys grønn ytterst og gulhvit i midten av hodet. Bladene er store, krusete og sprø. Smaken er fyldig, aromatisk og bitter. Eskaroll har bedre holdbarhet enn de fleste andre salatsorter.

Friséesalat

Friséesalat

Friséesalat

Friséesalat danner store flate og uregelmessige hoder som ofte ser litt rufsete ut. Fargen er lys grønn og i midten av hodet er bladene helt gule. Frisée er nært beslektet med eskaroll, og fasongen på hodene likner på eskaroll, men bladene er helt forskjellige. Bladene på friséesalat er lange, smale, sterkt fliket med spisse tupper og den er svært sprø i konsistensen. Friséesalat har en fyldig og aromatisk, men ganske bitter smak.

Isbergsalat

Isbergsalat

Isbergsalat

Isbergsalat danner meget faste hoder som nesten ser ut som et lite kålhode. Bladene er tykke, saftige og meget sprø. Innerst i hodet er de lyse og nesten fargeløse og ytterst er de helt grønne. Isbergsalat har blitt verdens mest brukte salat, først og fremst på grunn av sin delikate og sprø konsistens. Smaken er mild og nøytal. Det finnes også rød isbergsalat, men den er ikke vanlig på det norske markedet.

Isbergsalat brukes i hovedsak som råkost i salatbollen eller som tilbeør til taco, hamburger, kebab og andre retter. Salat kan også brukes til å pynte matfat og smørbrød. Isbergsalat kan også brukes til wok.

Visne og uttørkede blader kan tyde på feil lagringstempratur eller etylenpåvirkning. Bløte og slimete blader er ofte tegn på kuldeskade. Røde nervetråder på isbergsalat viser at holdbarheten er dårlig, dette er et forstadium til råte.

Radicchio Rosso

Radicchio Rosso

Radicchio Rosso

Raddichio rosso danner små, runde og hardt sammenknyttede hoder. Bladene er mørkerøde med hvite nerver og smaken er bitter. Den brukes mest i blanding med andre salater. Det finnes flere typer Raddichio, med forskjellige form og grad av bitterhet.

Romanosalat

Romanosalat

Romanosalat

Romanosalat er en salattype som har vært kjent siden antikkens Egypt. Man mener den først oppsto på den greske øya Kos, derav det engelske navnet Cos lettuce. Romanosalat er blitt dyrket og spist i nesten 5 000 år, og det sies at juice fra Romanosalat ble brukt som medisin. Keiseren Augustus Caesar skal ha satt opp en statue til ære for dens legende egenskaper etter å ha blitt kurert for en alvorlig sykdom. Kanskje derav navnet Cæsarsalat hvor Romanosalat er hovedingrediensen?

Romanosalat danner store hoder av avlange, grove blader med meget kraftige nerver helt ut i bladtuppene. Fargen går fra mørk grønne ytterblader til lys gult på de innerste bladene. Den har saftige og meget sprø blader med en kraftig smak, som er søt samtidig som den ofte har en svak bitter nyanse.

Bataviasalat

Bataviasalat

Bataviasalat

Bataviasalat danner store, faste hoder. Bladene er brede, krusete og sprø. Det finnes både grønn og rød Bataviasalat, men den røde er vanligst. Den grønne har en klar grønn farge og de ytterste bladene er helt mørk grønne – nesten brunsorte i tuppene. Smaken er krydret og litt bitter, men likevel mild.

Ekebladsalat

Ekebladsalat

Ekebladsalat

Ekebladsalat danner ikke faste hoder men består av en stor rosett med tynne, delikate blader. Det finnes to typer ekebladsalat, rød og grønn, og den røde er vanligst hos oss. Bladene er flikete og ligner på eikeblader. De er faste i konsistensen og har en fin og fyldig aroma som ikke er bitter. Bladene på rød ekebladsalat er mørkegrønne med rødbrune kanter, mens grønn Ekebladsalat er helt grønn.

Lollosalat

Lollosalat

Lollosalat

Grønn lollo danner store og løse hoder av sterkt krusete, meget tynne og delikate blader. Smaken er saftig og aromatisk og bladene er lys grønne. Rød lollo danner store og løse hoder av sterkt krusete, meget tynne og delikate blader. Smaken er saftig og aromatisk. Bladene er rødbrune, med enkelte grønne innslag.

Spinat

Spinat

Spinat

Spinat er en bladgrønnsak og kommer opprinnelig fra Asia. Den har vært kjent og dyrket i Europa i ca tusen år, og tilhører samme familie som rødbete og mangold. Spinat er en ettårig, ikke hodedannende bladgrønnsak. Det er de saftige grønne bladene som brukes før planten skyter blomsterstengel. De mørkegrønne og sprø bladene selges enten løse eller i små knipper. Spinat har en behagelig smak som skyldes innholdet av oksalsyre. På grunn av forholdsvis kort holdbarhet, går det meste av produksjonen til næringsmiddelindustrien.

Alle bilder av Frukt.no

Opplysningskontoret for frukt og grønt

Opplysningskontoret for frukt og grønt arbeider for å øke forbruket av frisk frukt, bær, grønnsaker og poteter i Norge. Norske forbrukere i alle aldre er vår viktigste målgruppe.

WebsiteMore Posts


Leave a Reply

Recent Posts
Nyttårskalkun med fylte lår

Nyttårskalkun med fylte lår

Server kalkunfilet og skiver av fylte lår med potet- og ...mer

Reinsdyrcarpaccio med sopp og bjørnebær

Reinsdyrcarpaccio med sopp og bjørnebær

Carpaccio på reinsdyrkjøtt smaker helt utrolig godt sammen med sopp, ...mer

Pinnekjøtt med kålrotstappe

Pinnekjøtt med kålrotstappe

Vestlendingenes juleribbe er i ferd med å spre seg over ...mer

Kalkun-debut på nyttårsaften

Kalkun-debut på nyttårsaften

Unge som steller i stand til nyttårsfest prøver seg ofte ...mer

Emneord

Mest brukte emneord
- cheap8 - www8