matoppskrift.org http://matoppskrift.org Sun, 16 Dec 2012 13:01:45 +0000 en hourly 1 Lag bollefest til fastelavn http://matoppskrift.org/lag-bollefest-til-fastelavn/ http://matoppskrift.org/lag-bollefest-til-fastelavn/#comments Fri, 17 Feb 2012 00:38:26 +0000 Brød og korn http://matoppskrift.org/?p=5681 Lag bollefest til fastelavn

Lag bollefest til fastelavn Foto: Chris Erlbeck/Brodogkorn.no

Søndag 6. mars er det fastelavnssøndag og derved bolledag. Bak fylte fastelavnsboller etter opplysningskontorets oppskrift, prøv en bollemelblanding eller kjøp dem hos bakeren og fyll dem med pisket krem.

Feiringen av fastelavn går helt tilbake til tiden før reformasjonen på 1500-tallet. Fastelavn var tidligere en stor folkefest med den beste maten i store mengder på bordet, inkludert de feteste fastelavnsboller. Den innledet den 40 dager lange fasten frem til påske. I disse 40 dagene skulle man leve nøkternt med brød og fisk som hovedingredienser i kostholdet. Med reformasjonen i 1536 forsvant fastetiden, men fastelavn fortsatte, og den antok etter hvert svært løsslupne former. Presteskapet i flere land satte en stopper for den, fordi den var “syndens lokkemat”, slik det het i Danmark.

I dag er fastelavn en harmløs og hyggelig markering, og det som i sin tid varte over flere dager, er nå begrenset til fastelavnssøndag. I Norge er det bollene og riset som minner oss om denne gamle tradisjonen. Etter gammel overtro trodde man at bjerkeris som ikke hadde sprunget ut, hadde fruktbarhetens kraft i seg. Åkre, dyr og mennesker ble riset for å sikre fruktbare år.

Ordet fastelavn stammer fra det tyske ordet Fasten-Abend, som betyr kvelden før fasten.

Fastelavnsbollene stammer trolig fra Tyskland tilbake på 1600-tallet. I Norge kjenner vi skikken med boller først fra begynnelsen av forrige århundre.

Her finner du ulike boller med forskjellig framgangsmåte.

Fylte fastelavnsbollerFylte fastelavnsboller

Hva er vel bedre enn boller med krem? Fyll hveteboller med vaniljekrem eller makronfyll så får du deilige fastelavnsboller!

Se oppskrift

Fastelavnsboller med kremFastelavnsboller med krem

Invitert til bollefest på fastelavnssøndag 6. mars. Fyll bollene med syltetøy og krem.

Se oppskrift

]]>
http://matoppskrift.org/lag-bollefest-til-fastelavn/feed/ 0
Fylte fastelavnsboller http://matoppskrift.org/fylte-fastelavnsboller/ http://matoppskrift.org/fylte-fastelavnsboller/#comments Fri, 17 Feb 2012 00:28:29 +0000 Brød og korn http://matoppskrift.org/?p=5691 Fylte fastelavnsboller

Fylte fastelavnsboller Foto: Torunn Nordbø/Brodogkorn.no

Hva er vel bedre enn boller med krem? Fyll hveteboller med vaniljekrem eller makronfyll så får du deilige fastelavnsboller!

Oppskrift

Porsjoner 12

Ingredienser

  • 100 g smør
  • 3 dl melk
  • 1 pk gjær
  • 10 dl hvetemel
  • 1 dl sukker
  • 1 ts malt kardemomme
  • ½ ts salt
  • makronfyll eller vaniljekrem

Fremgangsmåte:

1
Smelt smøret og ha i melken. Rør gjæren ut i den lunkne blandingen. Elt i mel blandet med sukker, kardemomme og salt. Ha eventuelt i mer mel til deigen slipper bollen. Hev deigen under plast på et lunt sted til den er dobbelt så stor (ca. 40 minutter).
2
Gjør klar det fyllet du vil bruke. Pisk for eksempel vanlig krem og bland inn frø fra en vaniljestang.
3
Del deigen i 12 like store deler, trill boller og trykk dem flate. Legg 1 teskje fyll midt på deigen, strekk deigen rundt fyllet og snurr den sammen. Sett bollen med skjøten ned på stekeplaten og sett dem til heving (20-30 minutter).
4
Pensle bollene med egg og stek dem midt i ovnen ved 225°C i 5 – 10 minutter. Avkjøl dem på rist.

Flere oppskrifter på fastelavnsboller

]]>
http://matoppskrift.org/fylte-fastelavnsboller/feed/ 0
Fastelavnsboller med krem http://matoppskrift.org/fastelavnsboller-med-krem/ http://matoppskrift.org/fastelavnsboller-med-krem/#comments Fri, 17 Feb 2012 00:26:34 +0000 Brød og korn http://matoppskrift.org/?p=5686 Fastelavnsboller med krem

Fastelavnsboller med krem Foto: Chris Erlbeck/Brodogkorn.no

Invitert til bollefest på fastelavnssøndag 6. mars. Fyll bollene med syltetøy og krem.

Oppskrift

Porsjoner 24

Ingredienser

  • 6 dl melk
  • 150 g smør
  • 1 pk gjær
  • 1 kg hvetemel
  • 1 ½ dl sukker
  • 2 ts malt kardemomme
  • eventuelt 4 dl rosiner
  • egg til pensling

Tilbehør:

  • kremfløte
  • ferdig vaniljekrem
  • syltetøy
  • melis

Fremgangsmåte:

1
Skjær smøret i små terninger og la det bli mykt i romtemperatur.
2
Rør ut gjæren i melk og tilsett hvetemel, sukker og kardemomme. Elt godt for hånd eller 5-8 minutter på lav hastighet i kjøkkenmaskin. Tilsett smøret helt til slutt og jobb det godt inn i bolledeigen.
3
Hev deigen under plast og et klede på et lunt sted til den er dobbelt så stor, ca. 45 minutter.
4
Del deigen i 24 like store deler. Ha i rosiner hvis du vil og trill runde boller. Sett bollene på stekeplate med bakepapir. Dekk bollene med et rent klede og la dem etterheve på et lunt sted i ca. 30 minutter.
5
Pensle dem med egg og stek dem midt i ovnen ved 225 °C  i ca 10 minutter eller til de er pent gylne. Avkjøles på rist.
6
Visp fløten til luftig krem. Den kan blandes med litt syltetøy eller med ferdig vaniljekrem.
7
Del bollene og fyll dem med favorittkremen. Noen liker å fylle bollene med syltetøy i bunn. Et melisdryss på toppen gjør bollene ekstra lekre.

Flere oppskrifter på fastelavnsboller

]]>
http://matoppskrift.org/fastelavnsboller-med-krem/feed/ 0
Nyttårskalkun med fylte lår http://matoppskrift.org/nyttarskalkun-med-fylte-lar/ http://matoppskrift.org/nyttarskalkun-med-fylte-lar/#comments Mon, 26 Dec 2011 18:35:20 +0000 Opplysningskontoret for egg og kjøtt http://matoppskrift.org/?p=4995 Nyttårskalkun med fylte lår

Nyttårskalkun med fylte lår Foto: Synøve Dreyer/Matprat.no

Server kalkunfilet og skiver av fylte lår med potet- og sellerigrateng, grønnsaker og appelsinsaus. Pynt fatet med fiken, appelsiner, stilkselleri og salat.

Oppskrift

Porsjoner 8

Fremgangsmåte:

1
Stell kalkunen som angitt på pakken. Ta ut innmatposen.
2
Press låret på kalkunen utover og snitt i skinnet. Skjær over i leddet inntil skroget for å løsne låret fra resten av kalkunen. Vingene skjæres fra skroget på samme måte. Sett kalkunen på høykant og skjær fra skroget/ryggen med en skarp kniv eller bruk en kyllingsaks.
3
Kraft lager du enkelt ved å først å brune innmat og skrog i en panne og deretter ha det over i en kjele. Hell på kaldt vann så det dekker. Kok opp og skum av. For å få ekstra god kraft, tilsetter du litt oppdelt løk og gulrot og det grønne på purren evt. andre grener av urter, salt og noen hele pepper (ikke salt for mye, da kan kraften lett bli for salt når den kokes inn). La kraften trekke et par timer.
4
Ben ut overlåret på kalkunen ved å skjære et langsgående snitt på innsiden av låret ned til leddet. Bruk tommel og pekefinger og en liten spiss kniv til å frigjøre benet. Brett ut overlåret og fjern eventuelle hinner, sener og blodrester. Renskjær den doble kalkunfileten og lårene før de stekes.
5
Stek bacon, sjampinjong og løk i litt smør eller olje. Brett ut overlåret og krydre med salt og pepper. Ha på rikelig med hakkede urter og legg på fyllet. Bind sammen med hyssing. Brun lårene lett på alle kanter i en panne og ha det over i en langpanne, krydre med salt og pepper. Pensle brystfileten med smør og ha på salt og pepper. Sett et steketermometer inn i den tykkeste delen av fileten.
6
Stek lår og brystfilet ved 180 °C til steketemperaturen viser 68 °C. Øs gjerne sjyen som har dannet seg i langpannen over kalkunen flere ganger under stekingen. Dryss litt hakkete urter over kalkunen de siste minuttene av steketiden. Stikk en spiss kniv inn ved lårfestet, kommer det ut klar væske er kalkunenlårene ferdig.
7
Ta kalkunen ut av langpannen og legg den over på en fjel. La kalkunen hvile i minst 10 minutter før den skjæres opp. Sil fra steikesjyen som har dannet seg i langpannen. Hell på litt kokende vann i pannen slik at du får med all den gode steikesjyen, sil og bruk den i sausen.
8
Skrell poteter og selleri og del i grove biter. Kok dem møre med hvitløk og rosmarin. Hell av vannet og ta ut rosmarinen og damp det godt. Mos potetene og bland inn smør, fløte og parmesan. Fyll 8-10 små ildfaste, smurte former (eller 1 stor form) og dryss litt ekstra parmesan på toppen. Gratineres ved 200 °C i ca. 10 minutter.
9
Finhakk løk og stek den blank i smør. Ha i chili, sjy/kraft og appelsinjus og la det syde i ca. 10 minutter. Tilsett crème fraîche og la det koke ytterligere noen minutter. Er sausen for tynn, kan du tilsett litt maisenna utrørt i litt kaldt vann. Smak til med revet appelsinskall salt og kvernet pepper.

Server kalkunfilet og skiver av fylte lår, potet- og sellerigrateng, lettkokte grønnsaker og saus. Pynt fatet med ferske fiken, skinnfrie appelsiner, stilkselleri, og salat,og lag en stor bolle med blandet salat ved siden av.

Flere oppskrifter på kalkun

]]>
http://matoppskrift.org/nyttarskalkun-med-fylte-lar/feed/ 0
Reinsdyrcarpaccio med sopp og bjørnebær http://matoppskrift.org/reinsdyrcarpaccio-med-sopp-og-bj%c3%b8rneb%c3%a6r/ http://matoppskrift.org/reinsdyrcarpaccio-med-sopp-og-bj%c3%b8rneb%c3%a6r/#comments Mon, 26 Dec 2011 16:36:03 +0000 Opplysningskontoret for egg og kjøtt http://matoppskrift.org/?p=2093 Reinsdyrcarpaccio med sopp og bjørnebær

Reinsdyrcarpaccio med sopp og bjørnebær Foto: Mari Svenningsen/Matprat.no

Carpaccio på reinsdyrkjøtt smaker helt utrolig godt sammen med sopp, bjørnebær og nøtter. Den er en sikker vinner på menyen, og er en hyllest til de nordiske råvarer!

Oppskrift

Porsjoner: 4

Ingredienser

  • 400 g flatbiff av reinsdyr eller ytrefilet

Panert sopp

  • 200 g assortert sopp(kantarell, steinsopp,sjampinjong og shitake)
  • 3 ss hvetemel
  • 2 stk egg
  • 4 ss strøkavring
  • 2 ss olivenolje til steking
  • 80 g bjørnebær
  • 40 g hasselnøtter

Fremgangsmåte

1
Renskjær kjøttet for eventuelle sener. Pakk det inn i plastfolie og legg i fryseren.
2
Ta opp den dypfryste filen og la den ligge i kjøleskapet i ca. 15 minutter. Skjær den i løvtynne skiver med en oppskjærmaskin, eller så tynt du kan med en skarp kniv. Legg skivene direkte på tallerkener. La skivene dekke hver tallerken.
3
Ha mel, sammenvispede egg og strøkavring i tre forskjellige boller. Del soppen i store biter.
4
Vend soppen først i mel, dypp dem så i egg og vend dem til slutt i strøkavring. Stek soppen i olivenolje på sterk varme til den blir sprø og gyllen i fargen. La soppen hvile litt.
5
Fordel til slutt bjørnebær og hasselnøtter over kjøttet før servering.

Oppskrifter med reinsdyrkjøtt

]]>
http://matoppskrift.org/reinsdyrcarpaccio-med-sopp-og-bj%c3%b8rneb%c3%a6r/feed/ 0
Pinnekjøtt med kålrotstappe http://matoppskrift.org/pinnekj%c3%b8tt-med-kalrotstappe/ http://matoppskrift.org/pinnekj%c3%b8tt-med-kalrotstappe/#comments Mon, 26 Dec 2011 15:41:33 +0000 Opplysningskontoret for egg og kjøtt http://matoppskrift.org/?p=453 Pinnekjøtt med kålrotstappe

Pinnekjøtt med kålrotstappe Foto: Mari Svenningsen

Vestlendingenes juleribbe er i ferd med å spre seg over hele landet. Årsaken til det er at gamle konserveringsmetoder gjør smaken helt unik.

Oppskrift

Porsjoner: 4

Ingredienser

  • 1,6 kg pinnekjøtt – gjerne mer til et sultent lag!

Fremgangsmåte

1
Del pinnekjøttsiden langs hvert ribben. Vann ut i rikelig vann i ca. 30 timer i romtemperatur. (Se under)
2
Legg en metallrist eller bjørkepinner uten bark i bunnen av en vid kjele. Fyll på vann så det står i høyde med risten.
3
Legg pinnekjøttet over og la det dampkoke på svak varme i ca. 3 timer. Pass på så det ikke koker tørt.
4
Pinnekjøttet kan om ønskelig brunes lett i stekeovnen. Legg pinnekjøttet på rist over langpannen, litt høyt i ovnen på sterk varme eller grill i ca. 5 minutter

Servering

Serveres på varme tallerkener med evt. grove julepølser eller vossakorv, kålrotstappe, kokte poteter, kokesjy og sennep.

Tips

Pølsene kan dampe sammen med pinnekjøttet de siste 15-20 minuttene.

Pinnekjøtt er saltet og tørket/speket og må vannes ut før bruk. Kjøttet får tilbake sin naturlige væskebalanse og saltmengden reduseres. Utvanningstiden varierer litt etter hvor mye kjøttet er tørket, tykkelsen på kjøttstykkene og temperatur på vannet. Lunkent vann gir raskere utvanning.

For uvannet pinnekjøtt beregnes 400 g pr pers, og 500 g for storspisere. For ferdig vannet beregnes 530 g pr pers og 650 g for storspisere.

Oppskrifter Julemiddagen

]]>
http://matoppskrift.org/pinnekj%c3%b8tt-med-kalrotstappe/feed/ 0
Kalkun-debut på nyttårsaften http://matoppskrift.org/kalkun-debut-pa-nyttarsaften/ http://matoppskrift.org/kalkun-debut-pa-nyttarsaften/#comments Mon, 26 Dec 2011 15:19:34 +0000 Newswire http://matoppskrift.org/?p=5034 Kalkun-debut på nyttårsaften

FESTMAT: Mer enn hver tredje nordmann spiser kalkun på nyttårsaften. Foto: Lisa Westgaard/Opplysningskontoret for egg og kjøtt

Unge som steller i stand til nyttårsfest prøver seg ofte på helstekt kalkun for aller første gang. Resultatet er rødglødende linjer til ekspertenes hjelpetelefon.

– De fleste som ringer står med en frossen kalkun de har alt for kort tid igjen til å tine. Helst bør den tas ut av fryseren og legges i kjøleskapet to-tre døgn før festen, men det finnes råd for den som er ute i siste liten, sier matrådgiver Guri Tveit i Opplysningskontoret for egg og kjøtt.

Hun er en av ekspertene som bemanner SOS Julemat-telefonen til Matprat.no. Dit ringer hundrevis av mennesker i romjula. Bare på nyttårsaften i fjor kom det 120 telefoner.

– Trikset for rask tining er å legge kalkunen i iskaldt vann. Da danner det seg et islag utenpå, som deretter kan skylles av i lunkent vann. Men tiningen tar uansett flere timer, og slik hurtigtining er en nødløsning, sier Guri Tveit.

Før den går i ovnen skal kalkunen bindes opp, pensles med smør og drysses med salt og pepper. Som tommelfingerregel kan man beregne en halv times steketid per kilo ved 180 graders varme.

– For å sjekke om kjøttet er ferdig kan man stikke en spiss kniv inn ved lårfestet. Hvis kjøttsaften som siver ut er klar, er kalkunen ferdig stekt. Hvis saften er rosa trenger den litt mer tid, sier Guri Tveit.

Kalkun-debuterer

En av grunnene til den store pågangen for å få ekspertråd, er at mange kalkun-debuterer når de inviterer til nyttårsfest, tror Nina Sundqvist, kommunikasjonsdirektør i Nortura, morselskapet til Prior.

– Nå spiser vi kalkun hele året, men den helstekte varianten er helst forbeholdt de store festene, og særlig nyttårsaften. Samtidig vet vi at kalkun er aller mest populært blant den yngre delen av befolkningen, så på årets siste dag er det mange som prøver seg for første gang, sier Nina Sundqvist.

På julaften har bare fire prosent av befolkningen kalkun på menyen, men i løpet av jula spiser nesten halvparten av oss kalkun. Og nyttårsaften er landets absolutte kalkun-topp.

– Da har mer enn hver tredje nordmann kalkun på festbordet, sier Nina Sundqvist.

Sterk vekst

Forbruket av kalkun har økt sterkt i Norge de senere årene.

– For ti år siden spiste vi ti kalkunmiddager årlig i gjennomsnitt. Nå spiser vi 17. I tillegg har vi fått en rekke påleggsvarianter av kalkunkjøtt, sier Øystein Mysen, kalkunbonde i Eidsberg i Østfold.

Han er også leder av Kalkunforum, som er en sammenslutning av produsenter som leverer kalkunkjøtt til Nortura.

– Veksten har nok sammenheng med at kalkun er magert og mørt kjøtt som er enkelt å tilberede og lett å smakstilsette, sier Mysen.

Han anslår antall kalkunprodusenter i Norge til å ligge omkring 70. Mysens eget produksjonsvolum ligger på drøyt 25 000 kalkuner i året. Kalkun som skal selges hel fores opp i 11 uker, mens det tar 17 til 18 uker å fore opp kalkun som går til foredling og selges som filet.

– Både ferskt og frossent kalkunkjøtt solgt i Norge kommer fra norske dyr. Næringen har vokst i takt med at folk spiser mer kalkunkjøtt. Vi er godt rustet for fortsatt vekst, sier Øystein Mysen.

]]>
http://matoppskrift.org/kalkun-debut-pa-nyttarsaften/feed/ 0
Helstekt indrefilet av elg http://matoppskrift.org/helstekt-indrefilet-av-elg/ http://matoppskrift.org/helstekt-indrefilet-av-elg/#comments Mon, 26 Dec 2011 15:12:07 +0000 Opplysningskontoret for egg og kjøtt http://matoppskrift.org/?p=112 Helstekt indrefilet av elg

Helstekt indrefilet av elg Foto: Mari Svenningsen

Med en hel indrefilet av elg i ovnen er det duket for et festmåltid av de sjeldne. Denne fileten er rullet i friske urter og serveres med høstens søte plommer. Det er en suveren smakskombinasjon!

Oppskrift

Porsjoner: 4

Ingredienser

  • ca. 800 g indrefilet av elg
  • 1 ts salt
  • ½ ts pepper
  • 4 ss frisk timian , gjerne blandet med kjørvel og persille
  • 2 ss margarin
Plommekompott
  • 8 stk plommer
  • 1 ts balsamicoeddik
  • 2 ss brunt sukker
Potetmos
  • 6 stk potet
  • 2 ss smør
  • 2 ss seterrømme
  • 1 ts salt
  • ½ ts pepper
  • 1 ss hakket frisk timian
  • ½ stk purre

Fremgangsmåte

1
Gni indrefileten inn med salt og pepper. Brun den fint rundt det hele i en stekepanne. Rull den i hakkede urter og legg den over i en ildfast form.
2
Sett i steketermometer. Stek på 125 °C til termometeret viser 60 °C. Da er fileten medium stekt. Ønsker du den lite stekt, ta den ut på 55 °C. La den hvile minst et kvarter før den skjæres opp.
3
Rens plommer for stein og del i båter. Kok dem forsiktig opp med sukker, og smak kompotten til med balsamicoeddik.
4
Skrell poteter og kok dem møre i usaltet vann. Mos potetene og tilsett smør, rømme og krydder.
5
Skjær det grønne av purren, ca. 15 cm langt. Kok det i 1 minutt. Lag en ring av purren og legg potetmos oppi denne.

Servering

Server helstekt elgfilet med plommekompott, hjemmelaget potetmos og for eksempel sukkererter.

Elgkjøtt

]]>
http://matoppskrift.org/helstekt-indrefilet-av-elg/feed/ 0
Vi har oppskriftene på de beste julekakene http://matoppskrift.org/vi-har-oppskriftene-pa-de-beste-julekakene/ http://matoppskrift.org/vi-har-oppskriftene-pa-de-beste-julekakene/#comments Fri, 02 Dec 2011 19:19:03 +0000 Matoppskrift http://matoppskrift.org/?p=4805 Vi har oppskriftene på de beste julekakene

Vi har oppskriftene på de beste julekakene

I følge gamle tradisjoner, så skal man bake 7 slag julekaker til jul. Uansett hvor mange slag du baker, så er det duket for kakemonsenes høytid, så husk å bake nok.

Fra gammelt av er det krumkaker, berlinerkranser, pepperkaker, sandkaker, fattigmann, goro og serinakaker som regnes som de tradisjonelle 7 slagene til jul. Noe variasjon kan det riktignok være mellom landsdelene.

I 2003 hadde Nitimen i NRK en spørreundersøkelse på nettopp hvilke slag som burde regnes som de 7 slagene man skulle ha, og her ble resultatet pepperkaker, krumkaker, sandkaker, sirupsnipper, smultringer, berlinerkranser og kransekake.

Uansett hvilke slag eller hvor mange du vil bake (eller har tid til), så finner du dem her.

De beste julekakene

Krumkaker med sitronfyll

Krumkaker med sitronfyll

15/12/2010  |  No Comments

Hvorfor ikke presentere krumkakene på en ny og spennende måte? Fyll kremmerhusene med nydelig sitronfromasj før servering. …mer

Kransekakestenger

Kransekakestenger

14/12/2010  |  No Comments

I stedet for å steke en tradisjonell kransekake kan du lage små stenger som dyppes i sjokolade og hakkede nøtter. …mer

Pepperkakemuffins

Pepperkakemuffins

13/12/2010  |  No Comments

Muffins er en populær gjest på bakebordet og disse med herlig pepperkakesmak vil gå fort unna! …mer

Nøttetopper

Nøttetopper

12/12/2010  |  No Comments

Nøttekaker er laget av mandler og eggehviter og passer perfekt å servere til de som ikke tåler hvetemel. Det beste …mer

Krumkake med bær

Krumkake med bær

12/12/2010  |  No Comments

Krumkaker er enkle å lage og smaker utrolig godt med krem og bær til. En enkel dessert i en travel …mer

Kransekake

Kransekake

11/12/2010  |  No Comments

Kransekaken er en av Norges mest staselige kaker, der den rager høyt i været over de andre kakene på kakebordet. …mer

Smulteringer

Smulteringer

11/12/2010  |  No Comments

Smultringer er i Norge en tradisjon å bake i adventstiden, men det er også en småkake som mang en bestemor …mer

Punsjeboller

Punsjeboller

02/12/2010  |  No Comments

Har du noen kakerester er det supert å lage punsjeboller av! Og hvis du ikke har noen rester bør du …mer

Julebrownies

Julebrownies

02/12/2010  |  No Comments

Artige små sjokoladefigurer, stanset ut med pepperkakeformer. …mer

Risboller

Risboller

02/12/2010  |  No Comments

Risboller er en gjenganger i norske barneselskaper, og de er dessuten en favoritt blant mange voksne i forbindelse med julen. …mer

Mandelfristelser

Mandelfristelser

02/12/2010  |  2 Comments

Her er fristelser som passer enten det er jul, sommer eller en regntung høstdag. Du kan gjerne doble oppskriften og …mer

Mandelmakroner

Mandelmakroner

02/12/2010  |  No Comments

Et brett med mandelmakroner lager du i en fei! …mer

Serinakaker

Serinakaker

01/12/2010  |  No Comments

Serinakaker, tradisjonelle norske julekaker som mange nok husker fra bestemors kakefat. …mer

Pepperkaker

Pepperkaker

01/12/2010  |  No Comments

Et “must” på alle kakefat i julen. …mer

Krumkaker

Krumkaker

01/12/2010  |  No Comments

For mange er det vel den spesielle lukten som sitter i hjemmet rundt adventstider som gjør at man kommer i …mer

Hjortetakk

Hjortetakk

01/12/2010  |  No Comments

Hjortetakk ligner smultringer, men er fastere og sprøere og har i tillegg “takker”. …mer

Sandkaker

Sandkaker

01/12/2010  |  No Comments

Disse er veldig gode med krem og syltetøy. …mer

Strull

Strull

01/12/2010  |  No Comments

Småkaker er alltid fint å servere gjester til jul og strull er intet unntak. …mer

Gaffelkaker

Gaffelkaker

01/12/2010  |  No Comments

Lag noen smakfulle Gaffelkaker til jul. …mer

Brownies med sjokoladeglasur

Brownies med sjokoladeglasur

29/11/2010  |  No Comments

Her har du en flott og spiselig gave til personen som har alt! …mer

Sjokoladekjeks med marsipan

Sjokoladekjeks med marsipan

29/11/2010  |  No Comments

Her har du en fin oppskrift på småkaker som du enten kan gi bort i gave eller ha i kremmerhus …mer

Sirupssnipper

Sirupssnipper

29/11/2010  |  No Comments

Selvom det ikke er en fast tradisjon på hvilke syv sorter kaker som skal bakes til jul, er det noen …mer

Napoleonshatter

Napoleonshatter

29/11/2010  |  No Comments

Napoleonshatter er nydelige små munnfuller som er kjempegode til kaffen. …mer

Bordstabel

Bordstabel

29/11/2010  |  No Comments

En av julens klassikere. …mer

Konjakksnitter

Konjakksnitter

29/11/2010  |  No Comments

Vanskelig å finne på hva du skal gi til noen i julegave? Hvorfor ikke gi bort en spiselig gave? Bak …mer

Kanelpinner

Kanelpinner

29/11/2010  |  No Comments

Ser du etter en julekake som ikke er vanskelig å lage? Da er kanelpinner noe for deg! …mer

Goro (Gode raad)

Goro (Gode raad)

29/11/2010  |  No Comments

Gode raad, eller Goro som den som oftest blir kalt, er populære småkaker å bake til jul. Kanskje fordi de …mer

Jødekaker

Jødekaker

29/11/2010  |  No Comments

Disse småkakene har sefardisk opphav (retning av jødedommen utviklet i mellomalderens Spania og Portugal) og bakes som oftest til jul …mer

Fattigmann - kakekonge fra Italia

Fattigmann – kakekonge fra Italia

29/11/2010  |  1 Comment

Julekaken ”fattigmann” stammer antakelig fra Italia. Der er det ganske vanlig å koke kaker i olje eller smult – en …mer

Berlinerkranser

Berlinerkranser

29/11/2010  |  No Comments

Julebaksten er en god tradisjon som fremkaller minner og er med på å gi den rette stemningen før jul. Så …mer

Ingrids pepperkakeoppskrift til figurer og hus

Ingrids pepperkakeoppskrift til figurer og hus

28/11/2010  |  No Comments

Med denne oppskriften kan du lage alle mulige pepperkakefigurer og bygninger – bare fantasien setter grenser! …mer

Adventskrans

Adventskrans

27/11/2010  |  No Comments

Navnet advent kommer av det latinske “Adventus Redemptoris” som betyr “Herrens ankomst”. Den første søndagen i advent regnes som første …mer

Kransekake

Kransekake

01/11/2010  |  No Comments

Kransekake er en kake laget av mandler, melis og eggehvite. Den serveres ofte ved høytider som jul og brylluper. …mer

]]>
http://matoppskrift.org/vi-har-oppskriftene-pa-de-beste-julekakene/feed/ 0
Forskningskampanjen 2011 er avsluttet: Matpakken holder stand http://matoppskrift.org/forskningskampanjen-2011-er-avsluttet-matpakken-holder-stand/ http://matoppskrift.org/forskningskampanjen-2011-er-avsluttet-matpakken-holder-stand/#comments Thu, 27 Oct 2011 08:58:09 +0000 Matoppskrift http://matoppskrift.org/?p=14683 Forskningskampanjen 2011 er avsluttet: Matpakken holder stand

Forskningskampanjen 2011 er avsluttet: Matpakken holder stand Foto: Audun Aagre, Melk.no

Matpakken er fortsatt den vanligste skolematen i norske klasserom, og kjøttpålegg og gulost er de mest populære påleggene. Det er foreløpige konklusjoner etter at over 15.000 skolemåltider er registrert gjennom Forskningskampanjen 2011.

Registreringsperioden for årets Forskningskampanjen, som arrangeres av Norges forskningsråd i samarbeid med Nettverk for miljølære hvert år i forbindelse med Forskningsdagene, ble avsluttet med ny deltakerrekord.

Ingen har visst hva skolebarn spiser

Til sammen har 15 565 elever fra 297 skoler fra hele landet vært med på å registrere hva skolematen deres består av. Det er ny rekord! I tillegg til å lære mer om hva deres egen skolemat faktisk inneholder i form av ernæringsmessige byggeklosser og kjemiske komponenter, har disse skoleelevene bidratt med helt ny kunnskap om hva den norske skolematen faktisk består av.

Forskningsrådet er mektig imponert over innsatsen til skoleelevene:

- De har gjort en formidabel forskningsinnsats. Det er litt av et datamateriale disse barna har vært med på å samle inn! sier Forskningsrådets administrerende direktør Arvid Hallén.

Resultater kommer i desember

Nå blir skolematen mat for forskerne. Professor i ernæring Lene Frost Andersen ved Universitetet i Oslo skal analysere datamaterialet. Forskerens rapport med resultater og konklusjoner vil bli sendt til skolene i desember. Da vil ernæringsforskere og andre for første gang få svar på hva det er i alle matpakkene og skolelunsjene i Norge.

Les mer om Forskningskampanjen på www.forskningskampanjen.no .

Matpakke

]]>
http://matoppskrift.org/forskningskampanjen-2011-er-avsluttet-matpakken-holder-stand/feed/ 0
Club sandwich http://matoppskrift.org/club-sandwich/ http://matoppskrift.org/club-sandwich/#comments Thu, 27 Oct 2011 08:41:23 +0000 Brød og korn http://matoppskrift.org/?p=14679 Club sandwich

Club sandwich Foto: Studio Dreyer Hensley, Brod.no

En tradisjonell club sandwich inneholder kalkun, bacon, salat og tomater -og gjerne litt majones. Club sandwich finnes i mange varianter, og er en supergod lunsj! Sandwichen er rask å lage, og kan enkelt varieres med kalkun eller kylling.

Oppskrift

Porsjoner: 2

Ingredienser

  • 4 skive grovt brød
  • 2 ss smør
  • ca. 2 ss dijonsennep
  • 8 stk salatblad
  • 8 skive røkt kalkunpålegg
  • 2 stk tomat
  • 2 stk sylteagurk, hel
  • oliven eller cherrytomater til pynt

Fremgangsmåte

1
Rist brødskivene lett i en brødrister eller i stekeovnen. Avkjøl skivene og ha på smør og sennep. Del tomatene og sylteagurkene i skiver. Legg på salat, kalkunpålegget (eller grillet kylling), tomat og sylteagurk på to av skivene. De to siste skivene legges på toppen.
2
Del sandwichene i to fra hjørne til hjørne. Stikk en cocktailpinne gjennom sandwichen for å holde den sammen. Pynt gjerne toppen av pinnen med en oliven eller cherrytomat.

Tips

Sandwichene kan også serveres med stekte potetbåter og en guacamole ved siden av.

Oppskrift Sandwich

]]>
http://matoppskrift.org/club-sandwich/feed/ 1
Slik lager du en enkel suppebase http://matoppskrift.org/slik-lager-du-en-enkel-suppebase/ http://matoppskrift.org/slik-lager-du-en-enkel-suppebase/#comments Mon, 24 Oct 2011 11:10:43 +0000 Opplysningskontoret for meieriprodukter http://matoppskrift.org/?p=14673 Slik lager du en enkel suppebase

Supperåd; Lag en enkel suppebase Foto: Bård Ek, Melk.no

Lag en enkel suppebase, tilsett litt meieriprodukter og du får en deilig og næringsrik rett på 1-2-3!

En enkel suppebase lages slik:

  • Stek finhakket løk ved svak varme i smør (ca 2 ss per liter væske) og surr den under omrøring til den blir myk (ca 5 minutter)
  • Tilsett de grønnsakene du ønsker i terninger eller strimler.
  • Spe med væske, en blanding av buljong, kraft eller fond sammen med melk.
  • Hvor lenge grønnsakene skal småkoke i kraften avhenger av størrelsen på grønnsakene.
  • Tilsett rå fisk eller ferdigstekt kjøtt mot slutten av koketiden.
  • Jevn basen med maisennamel utrørt i litt kaldt vann (ca 3 ss per liter væske)
  • Har du mye grønnsaker i suppen trenger du mindre jevning.
  • Man kan piffe opp suppen med forskjellige krydder både ferske og tørkede.
  • Er de tørket, bør de tilsettes sammen med løken i starten av prosessen, de friske tilsettes like før servering. Prøv deg frem med forskjellige smaker, det er nok å velge mellom.
  • Krydderpasta er også smaksforsterkere som fungerer utmerket i supper.

Til slutt gir du suppen det siste lille ekstra med å tilsette et av følgende meieriprodukter:

  • Fløte: Kremfløte gir suppen en rund og mild smak. Ønsker du å knipe inn på fettet og kaloriene, kan du benytte matfløte eller kaffefløte. Matfløte tåler småkoking, mens kaffefløte kun tåler et raskt oppkok. Kremfløte kan koke og reduseres uten at den sprekker.
  • Matfløte er en magrere variant av kremfløte, og passer bedre til hverdags. Den kan brukes til supper, sauser og gryteretter, og tåler småkoking.
  • Kaffefløte er den magreste fløtevarianten. Den kan brukes i gryteretter, supper og sauser og tåler et raskt oppkok.
  • Crème frâiche: Gir en anelse syrlig frisk smak og kan kokes uten at den skiller seg. Finnes i to lettere varianter med 18 og 10 % fett, som også tåler småkoking.
  • Sæterrømme: Har en rik og frisk smak, og perfekt å tilsette i suppen like før servering. Tåler et raskt oppkok, men vil sprekke hvis den står og småkoker.
  • Lettrømme: Ypperlig i kalde supper. Ikke kokestabil og må derfor kun tilsettes varme supper like før servering.
  • Kesam: En mager ferskost (kvarg) med rund og fyldig smak. Egner seg å tilsette i suppen når den er servert.
  • Matyoghurt eller Skyr naturell: Ikke kokestabil og bør tilsettes i varme supper like før servering. Hvis man rører inn 1 ss hvetemel per beger matyoghurt før man tilsetter den i suppen blir den litt mer kokestabil.
  • Yoghurt naturell: Har en syrlig og frisk aroma og egner seg best å tilsette når suppen er servert.
  • Kremost og smelteost: Gir en fyldig og god smak og tåler litt småkoking.

Suppe er en av de mest grunnleggende formene for mat. Tradisjonen går langt tilbake i sivilisasjonens historie, da ilden ble temmet. I dag er suppe fremdeles en populær kilde til næring, glede og matopplevelse. Hjemmelaget suppe er i så måte noe helt spesielt.

Fordelene med suppe er mange:

  • Den er næringsrik og vanligvis mager
  • Enkel å spise
  • Den er rimelig og lite krevende å lage

Supper blir så gode som de ingrediensene du velger å tilsette og rester blir ofte brukt som et godt utgangspunkt. Men friske ingredienser gir størst næringsverdi og best smak. Det er kun fantasien som setter begrensningene og suppe åpner for mange muligheter for å variere innhold etter smak og ønsket næring bare man har suppebasen som utgangspunkt. Hovedingrediensen i suppe er vann eller buljong, men man kan i mange tilfeller erstatte deler av væskemengden med melk.

Skal suppe utgjøre en hel middag, må den være allsidig sammensatt. Måltidet blir mer fullstendig hvis man serverer brød, knekkebrød eller flatbrød til suppen. Tilsetning av ulike merieriprodukter som for eksempel crème frâiche, rømme, fløte eller kremost øker næringsinnholdet i suppen og bidrar til en mer fyldig smak på suppen.

Mengden av grønnsaker i kosten kan økes ved å benytte rikelig med grønnsaker i suppen eller lage suppe på bare grønnsaker.

Supper

]]>
http://matoppskrift.org/slik-lager-du-en-enkel-suppebase/feed/ 0
Brennsnute med vossakorv http://matoppskrift.org/brennsnute-med-vossakorv/ http://matoppskrift.org/brennsnute-med-vossakorv/#comments Sun, 23 Oct 2011 19:34:47 +0000 Opplysningskontoret for egg og kjøtt http://matoppskrift.org/?p=14669 Brennsnute med vossakorv

Brennsnute med vossakorv Foto: Alf Børjesson, Matprat.no

Brennsnute er en god, gammeldags, norsk tradisjonsrett. Kan minne om en krysning av ertesuppe og grønnsaksuppe. Her får du en rask og enkel variant til hverdag.

Oppskrift

Porsjoner: 4

Ingredienser

  • 1 stk hel vossakorv
  • 1 pose ertesuppe
  • 1 pk dypfryst lapskausblanding

Fremgangsmåte

1
Lag ertesuppen etter anvisning på posen.
2
Ha i lapskausblandingen og la det koke opp.
3
Ta skinnet av vossakorven og del den i terninger. Ha den i suppen og la det hele småkoke i ca. 5 minutter.

Oppskrift Rask mat

]]>
http://matoppskrift.org/brennsnute-med-vossakorv/feed/ 0
Brennsnute http://matoppskrift.org/brennsnute/ http://matoppskrift.org/brennsnute/#comments Sun, 23 Oct 2011 19:24:37 +0000 Opplysningskontoret for egg og kjøtt http://matoppskrift.org/?p=14663 Brennsnute

Brennsnute Foto: Studio Dreyer-Hensley, Matprat.no

God tradisjonell mat er ofte det beste en nordmann kan få. Noen er mer populære enn andre. Denne retten er nok for mange ukjent, men ikke mindre solid, norsk husmannskost av den grunn.

Oppskrift

Porsjoner: 4

Ingredienser

  • ca. 1 ⅕ kg kokekjøtt av storfe, f.eks bog eller høyrygg
  • 2 dl gule erter
  • 2 l vann
  • 4 stk gulrot
  • ½ stk kålrot
  • ½ stk hodekål
  • 8 stk potet
  • 1 stk purre eller løk

Fremgangsmåte

1
Legg erter i bløt. Hell bløtevannet av ertene og sett dem til koking. Kok opp og skum av. Legg i kjøttet og kok opp og skum av en gang til. La alt koke ved svak varme til det er nesten mørt, ca. 1 1/2 – 2 timer.
2
Skrell og vask grønnsakene og potetene. Del alt opp i grove biter og la dem koke med de siste 15 minuttene.

Servering

Serveres med flatbrød.

Oppskrift Norsk tradisjonsmat

]]>
http://matoppskrift.org/brennsnute/feed/ 0
Ukemeny 43 http://matoppskrift.org/ukemeny-43/ http://matoppskrift.org/ukemeny-43/#comments Sun, 23 Oct 2011 15:53:33 +0000 Matoppskrift http://matoppskrift.org/?p=14654 Ukemeny 43

Ukemeny 43

Kjappe og gode retter mandag til og med torsdag, men ikke fult så trege retter i helgen heller.

Vi starter med kjøttdeig og nudler på mandag, fiskekaker i burger på tirsdag, kylling med en god bønnesalat på onsdag, og en vegetarrett med grønnsaker og timian på torsdag.

Helgen starter med en lettlaget engelsk tradisjonsrett på fredag. På lørdag blir det også tradisjon, men denne gangen fra Frankrike med litt Mexico innblandet. Søndag blir det skinke med solbær. Desserten denne uken er fra høstens plommer.

Vi regner med at du drar på tur også denne uken, og da foreslår vi at du fyrer opp bål og lager tortilla.

Ha en fin matuke.

Mandag
Nudler med kjøttdeig

Denne retten er laget med nudler som de fleste barn …mer

Tirsdag
Fiskeburger

Sei er en ypperlig matfisk, og når vi snakker om …mer

Onsdag
Kyllingfilet med bønnesalat

Hvorfor ikke grille til hverdags? Vi foreslår en smakfull og …mer

Torsdag
Bakte grønnsaker med timian og chili

Bland alt du har av grønnsaker og bak dem i …mer

Fredag
Shepherd's Pie

Dette er en tradisjonell engelsk rett som er laget på …mer

Lørdag
Løksuppe med varme quesadillas

Fransk løksuppe er en klassiker og kanskje det billigste du …mer

Søndag
Solbærskinke

Her er en smakfull og sunn søndagsmiddag. Svin som er …mer

Ukens dessert
Plommekompott

Plommekompott er en herlig dessert som ofte vekker nostalgi hos …mer

Ukens turmat
Tortilla på bål

Denne retten er en ypperlig alternativ til pølser på tur. …mer

]]>
http://matoppskrift.org/ukemeny-43/feed/ 0
Det Norske Måltid blir tv-serie http://matoppskrift.org/det-norske-maltid-blir-tv-serie/ http://matoppskrift.org/det-norske-maltid-blir-tv-serie/#comments Sun, 23 Oct 2011 10:09:52 +0000 LMD http://matoppskrift.org/?p=14641 Det Norske Måltid blir tv-serie

Heine Totland og Arne Hjeltnes Foto: Det Norske Måltid

Søndag 6. november kl. 20.00 starter tv-serien Det Norske Måltid på TV2. Da skal seerne få bli med Arne Hjeltnes og Heine Totland på en reise gjennom vårt langstrakte land på jakt etter noen av de beste produktene og ivrigste matentusiastene Norge kan by på.

Det Norske MåltidHvem som har de beste produktene i landet blir offentliggjort i finalen som blir sendt på TV2 søndag 11. desember.

Stiftelsen Norsk Matkultur med Harald Osa i spissen er matfaglig koordinator og prosjektleder for prosjektet som nå blir en tv-serie. Landbruks- og matdepartementet er en av samarbeidspartneren til Stiftelsen Norsk Matkultur.

Det Norske Måltid var i 2008, 2009 og 2010 en landsomfattende konkurranse der matprodusenter fra hele landet selv meldte på sine egne produkter. Når Det Norske Måltid nå arrangeres for fjerde gang, er det en regional fagjury i hver region som nominerer to produkter i fem ulike kategorier.

Region Nordpå, som består av fylkene Nordland, Tromsø og Finnmark er nå ferdig med å nominere de beste råvarene og produktene fra sin region. Fagjuryen, med Anne Karine Statle og Gry Heggås Jensen fra Næringsforeningen i Tromsøregionen i spissen, er overbevist om at disse produktene vil representere regionen på en utmerket måte. De er stolte over å kunne presentere de nominerte produktene fra region Nordpå som er:

Kategori kjøtt

Håndsurret utbeina stek av Lofotlam, Lofoten Reindyrsbiff fra Varangervilt, Bugøynes

Kategori fisk og skalldyr

Strøm torsk fra Codfarmers, Nordland Halvors tørrfiskfilet fra Halvors tradisjonsfisk, Tromsø

Kategori frukt og grønt

Gulløyepotet fra Tromspotet, Troms Sibirgressløkolje fra Nordlysmat, Alta

Kategori ost

Rød kjerringøy fra Kjærringøy gård, Kjærringøy Blåtind fra Aalan gård, Lofoten

Kategori frukt- og bærdrikk

Nordlysgløgg fra Nordlysmat, Alta Krøkebærsaft med sukker fra Midnattsolprodukter, Skibotn

Disse ti produktene går nå videre til en nasjonal jury, på lik linje med ti produkter fra hver og en av de andre regionene; Sørpå, Østpå, Vestpå og Midti. Den nasjonale juryen sender så kun tre finalister i hver kategori videre til finalen i Stavanger. Klarer noen av disse produktene å komme gjennom nåløyet hos den nasjonale juryen og ta seg helt til finalen? Og ikke minst: Vil noen av produktene fra denne regionen gå helt til topps og til slutt vinne sin kategori? Følg med på Det Norske Måltid som starter opp søndag 6. november på TV2. Her skal Arne Hjeltnes og Heine Totland ta deg med på en reise i det norske matlandskapet på jakt etter noen av de beste produktene og de ivrigste matentusiastene Norge kan by på! Hvem som til slutt vinner sin kategori får vi vite når finalen, og siste episode av Det Norske Måltid, går på luften søndag 11. desember på TV2.

Det var Næringsforeningen i Stavanger-regionen som i 2008 tok initiativet til prosjektet Det Norske Måltid. Målet var å synliggjøre lokale og regionale råvarer, og derigjennom styrke primærnæringene og foredlingsbedriftene innen norsk matproduksjon. Stiftelsen Norsk Matkultur med Harald Osa i spissen er matfaglig koordinator og prosjektleder for prosjektet som nå også blir en tv-serie. Formålet med tv-serien er å formidle matglede og kunnskap om norsk mat til hele Norges befolkning.

Les mer hos Det norske måltidet

]]>
http://matoppskrift.org/det-norske-maltid-blir-tv-serie/feed/ 0
Kalvesauté http://matoppskrift.org/kalvesaute/ http://matoppskrift.org/kalvesaute/#comments Sun, 23 Oct 2011 09:54:43 +0000 Opplysningskontoret for egg og kjøtt http://matoppskrift.org/?p=14637 Kalvesauté

Kalvesauté Foto:Studio Dreyer-Hensley, Matprat.no

Kalvekjøtt hører hjemme hvor de matglade samles. Sauté er et kokkebegrep og betyr finere gryte, en gryte med så mørt kjøtt at det ikke behøver å koke i større grad før det er ferdig.

Oppskrift

Porsjoner: 2

Ingredienser

  • 400 g benfritt grytekjøtt av kalv
  • 1 ss sitronsaft
  • 1 ts hakket frisk estragon
  • 1 båt hvitløk
  • ½ ts salt
  • ½ ts grovmalt pepper
  • 2 ss olje
  • 8 stk frisk sjampinjong eller annen sopp
  • 8 stk soltørkede tomater
  • 10 stk aspargesbønner
  • 1 dl hvitvin
  • 3 dl kalvekraft eller kyllingkraft
  • 2 ts maisstivelse (maizena)
  • 2 ss vann
  • 1 ss smør

Fremgangsmåte

1
Press sitronsaften over kjøttet, og la dette godgjøre seg ca. 10 minutter. Hakk hvitløk og surr denne i olje i en gryte.
2
Tilsett kjøttet og sjampinjong og brun det pent. Tilsett krydder, og slå over hvitvin og kraft. Tilsett tomatene, og la alt stå og trekke ca. 15 minutter.
3
Del asparges opp i biter, og tilsett dette i gryta. Rør maizena ut i kaldt vann, og rør blandingen forsiktig inn i sautéen. La det koke opp, og rør inn en god skje smør til slutt.

Servering

Server gjerne med ristet brød og aioli.

Oppskrift på mat i gryte

]]>
http://matoppskrift.org/kalvesaute/feed/ 0
Havregrøt http://matoppskrift.org/havregr%c3%b8t/ http://matoppskrift.org/havregr%c3%b8t/#comments Sat, 22 Oct 2011 08:54:00 +0000 Opplysningskontoret for meieriprodukter http://matoppskrift.org/?p=14605 Havregrøt

Havregrøt med epler og nøtter Foto: Bård Ek, Melk.no

Lag en deilig havregrøt med solsikkekjerner og hasselnøtter

Oppskrift

Porsjoner: 4

Ingredienser

  • 3 dl havregryn
  • 1 dl hvetekli
  • 1 l helmelk eller lettmelk
  • 1 dl honning
  • 1 dl hasselnøtter
  • 1 dl solsikkekjerner
  • 1 ts salt
  • 1 stk eple

Fremgangsmåte

1
Bland havregryn, kli og melk i en kjele. Kok opp grøten og la den småkoke i ca 5 minutter under omrøring.
2
Tilsett honning, hakkede nøtter og solsikkekjerner. Smak grøten til med salt.
3
Skjær eplet i biter og fordel bitene i grøtporsjonene.

Servering

Servèr gjerne med ett glass kald melk.

Årets grøtdag feires den 23. oktober hvert år.

Oppskrifter Grøt

]]>
http://matoppskrift.org/havregr%c3%b8t/feed/ 0
Søndag feires grøtdagen! http://matoppskrift.org/s%c3%b8ndag-feires-gr%c3%b8tdagen/ http://matoppskrift.org/s%c3%b8ndag-feires-gr%c3%b8tdagen/#comments Sat, 22 Oct 2011 08:40:32 +0000 Opplysningskontoret for meieriprodukter http://matoppskrift.org/?p=14598 Søndag feires grøtdagen!

Søndag feires grøtdagen! Foto: Bård Ek, Melk.no

Grøt er en varmrett med lange tradisjoner i norsk kultur og våre forfedre benyttet varmretten til alt fra frokost, middag, dessert til bryllup og begravelse.
  • En porsjon havregrøt inneholder ca 210 kcal, 10 gram protein og 213 mg kalsium. Det utgjør en betydelig andel av det daglige behovet for både protein og kalsium.
  • Det er vanskelig å si akkurat hvor gammel grøten er, men åkerbruk og fedrift var kjent allerede i yngre steinalder. (fra 2500 f.Kr.) Først i steinalderen fra 200 f. Kr.  regner man med at det egentlige jordbruket startet.
  • Brødet og grøten er like gammelt som jordbruket. De første matrettene nordboerne laget var av kornsorten bygg.
  • Kornet ble i begynnelsen knust i en steinmorter, og av dette ble det et svært grovt mel. Melet ble finere da håndkvernen kom i bruk på 300-tallet e.Kr.
  • Mye senere i middelalderen i 1340-årene hører vi om risengryn for første gang i Norden. Og den første risengrynsgrøten spises på Bohus festning og slott. Den gang var risengryn kun for de aller rikeste. På julaften 200 år senere, i 1541, sier historien at det ble spist risengrynsgrøt på Malmøhus slott.
  • Grøten har en sentral plass i eventyrene. For eksempel kappåt Espen Askeladd med trollet, mens Tommeliten druknet i smørøyet.
  • Det var stor forskjell på hva menigmann og hva de rike spiste. Folk flest spiste havre- bygg- og rugmelsgrøt, mens de rike spiste risengrynsgrøt. Grøten har historisk gått fra å være fattigmannskost til å bli allemannskost.
  • Grøt kunne brukes til mer enn folk tror, men noe erotisk hjelpemiddel var den nok ikke. Til det gjorde den en for trett og lite opplagt til for mye sprell. Kom det en frier til gards, kunne han lese ut av serveringen hva svaret ville bli. Fikk han vassgraut, var svaret et klart nei, mens vafler tydet på et ja.
  • Rømmegrøt var de store anledningers mat i Norge før i tiden. Da var det vanlig med rømmegrøt som barselgrøt, slåttegrøt og Jonsokgrøt.
  • Barselgrøt skulle være noe å styrke seg med når fødselen vel var overstått og dette var en vanlig tradisjon over hele landet.
  • Hvorfor er julegrøten så populær? Jo, det var grøtfest til alle storhendelser, blant annet fødsler. Den kaltes sengegrøt, og julegrøten er ikke noe annet enn Jomfru Marias sengegrøt i følge historien.
  • Sankt Hans-grøten var ekstra pyntet, og den skulle spises ute, samme hvordan værgudene var i humør den dagen. Det samme gjaldt slåttegrøten som ble servert for alle onnefolkene den dagen høyet var slått av.
  • I nyere tid har nordmenn fortsatt å spise grøt til nær sagt alle måltider. Grøten fikk navn etter hva slags ingredienser den ble laget av (byggmelsgraut, fløtegrøt, rømmegrøt, melkegrøt, vassgraut og risengrynsgrøt), og til hvilke anledninger grøten ble spist (sendingsgrøt, olsokgrøt, bufarsgrøt, nedfarsgrøt, grøtleik, dugurdsgrøt, ottegrøt, kveldsgrøt, festgrøt, konfirmasjonsgrøt, bruregrøt, gravølsgrøt og slåttegrøt).

Historikeren Fredrik Grøn (1942) mener grøt bør betraktes som landets egentlige nasjonalrett.

Oppskrifter Grøt

Les også

]]>
http://matoppskrift.org/s%c3%b8ndag-feires-gr%c3%b8tdagen/feed/ 0
Lammebiff med risotto for to http://matoppskrift.org/lammebiff-med-risotto-for-to/ http://matoppskrift.org/lammebiff-med-risotto-for-to/#comments Sat, 22 Oct 2011 07:35:37 +0000 Opplysningskontoret for egg og kjøtt http://matoppskrift.org/?p=14594 Lammebiff med risotto for to

Lammebiff med risotto for to Foto: Matprat.no

Lam mørbrad er liten delikatesse ikke så mange vet om. Den sitter på lammelåret og veier omtrent 300-400 g. Den egner seg godt til en romantisk middag for to.

Oppskrift

Porsjoner: 2

Ingredienser

  • 1 stk mørbrad av lam
  • 1 ss tørket timian
  • 1 ss tørket rosmarin
  • 1 ts salt
  • ½ ts pepper
  • 8 stk rød cherrytomat
  • 150 g shitakesopp
  • 1 ss olje til steking
  • 4 ss soyasaus
  • ca 2 dl kraft fra steken
  • 1 ss olje til steking
  • 1 båt finhakket hvitløk
  • 1 stk finhakket sjalottløk
  • 1 ½ dl arborioris (risottoris)
  • 1 dl hvitvin
  • 3 dl kjøttbuljong (utblandet) /kraft
  • 1 ss smør
  • 2 ss reven parmesan
  • ½ stk sitron

Fremgangsmåte

1
Krydre kjøttet, stek det raskt rundt hele for å få stekeskorpe. Stikk inn steketermometeret i mørbraden og legg den i en ildfast form sammen med tomatene. Stek på 125 grader til kjøttet viser 65 grader kjernetemperatur. Det tar ca 40 minutter.
2
Mens kjøttet stekes lager du risottoen: Fres løk og hvitløk raskt før du tilsetter risen. Fres videre under stadig omrøring i ett minutts tid. Ha hvitvinen og la alt koke helt tørt.
3
Tilsett deretter den varme buljongen i tre etapper. Risblandingen skal kokes tørr før du har i mer væske.
4
Tilslutt rører du inn smør og parmesanost før du presser i sitron.
5
Mens kjøttet hviler på benken så freser du raskt soppen i panna og koker ut med soyasaus og kjøttkraft.

Servering

Server med risotto, ovnsbakte cherrytomater, soppsjy og tynne skiver av lam. Nam!

Oppskrifter Lammekjøtt

]]>
http://matoppskrift.org/lammebiff-med-risotto-for-to/feed/ 0