
Få barna til å elske grønnsaker Foto: Bama

Hvorfor så mye motstand mot det som er bra for oss?
For babyer over 6 måneder, er all mat mulig å gi, så fremt det kan tygge og svelge det. Unntakene er ren kumelk og honning – det skal barn under ett år ikke ha i det hele tatt. All ny mat de møter, selv en potetmos laget på potet og morsmelk og ikke noe annet, er en smakseksplosjon. Brokkoli og gulrot glir ned på høykant i purert eller bløtkokt form, og erter er gøy å plukke i seg. Men så…

Barn fra ett år og oppover kan i perioder:
- Bare ville ha bestemte matvarer
- Være småspist
- Bare ville drikke
- Lage trass og ikke vil spise
- Ikke ville smake på ny mat
For mange barn er dette å si nei til mat, en del av det å utvikle en selvstendighet. Men mye tyder på at det faktisk også har med selve maten å gjøre.
Hva er spesielt med grønnsakene?
Grunnen til at vi vil ha ungene til å spise grønnsaker, er jo at de er fulle av vitaminer, mineraler og kostfiber, for ikke å glemme antioksidanter. Mange antioksidanter er bitterstoffer – de smaker bittert, og jo mer bitter smak, desto mer helsebringende er de. Dette gjelder for eksempel kål, løk og brokkoli. Noen barn er også skeptiske til konsistensen på kokte grønnsaker, den blir jo gjerne bløt.

Forskning ved Monell Chemical Senses Center i Philadelphia viser at barn ikke liker bitter smak. Søt smak foretrekkes, dette er en medfødt overlevelsesevne, morsmelken er jo søt og barna må ville ha den. Det som er nytt, er at barn har over 10 000 smaksløker, mens vi voksne bare har 3000. Det betyr at barn kjenner smaken av all mat bedre enn voksne – også grønnsaker.
Det ligger i genene
At barn foretrekker iskrem fremfor brokkoli, kan ha med et enkelt gen å gjøre, TAS2R38. Alle bærer to av disse genene. Det finnes to varianter – en bitter-sensitiv og en mindre sensitiv. De som har ett eller to gen av typen bitter-sensitiv, vil mer sannsynlig ikke like bitter smak.
I studien ved Monell hadde 80 % av barna oversensitive bittergener. Dette forklarer hvorfor det er vrient å overtale et bitter-sensitivt barn til å spise brokkoli og blomkål. Mødrene deres viste mindre tegn til å “etterleve” genene, selv om også disse hadde de samme genene. Med andre ord, vi kan vokse av oss aversjonen mot bitter smak. Dette krever regelmessige smaksopplevelser så vi venner oss til den bitre og mer voksne smaken.
Liker ikke?
Så mange som 50 % av barn sier at de ikke liker grønnsaker, når de blir spurt. Psykologer og ernæringsfysiologer lurer på om dette skyldes at barna ikke får smake på maten. Voksne med dårlige spisevaner overfører dette til barna sine. Det er viktig å gå foran med et godt eksempel!
Løsningene
1. Topping – ha noe over grønnsakene som kamuflerer den bitre delen av smaken
- Revet eller smeltet ost – over lett kokte grønne bønner, brokkoli, spinat, blomkål, erter etc
- Smeltet smør/margarin – virker på omtrent alt!
- Krydder – test hva som faller i smak av oregano, chilipulver, karri, dill, sitronpepper, løkpulver eller annet
- Biter av bacon eller parmaskinke – går bra i salater og spinat
- Smøreost – smør litt på gulrot, reddiker og stangselleri
- Peanøttsmør – godt på gulrot og stangselleri
- Bruk dipp eller salatdressing å dyppe i – går til alle friske grønnsaker
- Presset sitron- eller limejuice – sunt på toppen
- Presset appelsinjuice – også sunt på toppen
- Glaser gulrot, kålrot eller neper
- Sursøt chilisaus eller chutney – super dipp og over brokkoli
- Flytende honning – et lite drypp, men ikke til barn under ett år
2. Forming – lag en figur!
- Smale grønnsaker: Kutt i pinner/fyrstikker (gulrot, stangselleri)
- Brede grønnsaker: Bruk en pepperkakeform og skjær til før koking (neper, poteter, kålrot)
- Myke grønnsaker: Prøv spesialkniver så du kan forme spennende mønstre (tomat, agurk)
3. Gjemming – det man ikke ser, har man ikke vondt av
- Puré eller grønnsaksjuice – lag selv eller bruk ferdig. Rør inn i kjøttkaker etc.
- Saus og suppe – bruk purerte eller juicede grønnsaker inn i brun saus, tomatsaus og supper
- Gryte – bruk purerte eller juicede grønnsaker som basis for gryteretten
- Mos – potetmos med gulrot, sellerirot, pastinakk, søtpotet, brokkoli etc

4. Ut på tur – ta barna med i planleggingen
- Ta barnet med i butikken og la henne velge en grønnsak hun vil prøve (selv om den for deg er ukjent!)
- La barnet bli med på å lage handlelisten –og på å finne frem i grønnsakavdelingen
- Ta barnet med i en kantine med salatbar og la det velge selv. Følg med på hva som velges. Og snakk om det!
5. Hvis alt annet svikter…
Bland 2 barnenever grønne grønnsaker og 2 barnenever oransje grønnsaker og kjør sammen med 1 dl eplejuice til en smoothie. Be den kresne grønnsakhateren om å drikke denne superdrikken før frokost – og så er hele dagens grønnsakmas unnagjort!
Bama
BAMA er en ledende markedsfører i Norge av fersk frukt, grønnsaker, bær og poteter til dagligvare-, storkjøkken- og servicemarkedet, i tillegg til en voksende posisjon innen blomster. BAMA har også produksjonsbedrifter innen ferskforedlede salater, grønnsaker og poteter, samt andre måltidsløsninger.
Leave a Reply
Related Posts
Svikt i matoppdragelsen!
Mange barn forteller at de ikke slipper til på kjøkkenet ...mer
Sunne drikker for barn
Mange barn får i seg for mye sukker gjennom brus ...mer
Recent Posts
Fakta om fastelavn
Fra 1500-tallet og helt fram til vårt århundre har fastelavn ...mer
Lag bollefest til fastelavn
Søndag 6. mars er det fastelavnssøndag og derved bolledag. Bak ...mer
Fylte fastelavnsboller
Hva er vel bedre enn boller med krem? Fyll hveteboller ...mer
Fastelavnsboller med krem
Invitert til bollefest på fastelavnssøndag 6. mars. Fyll bollene med ...mer


