Ingredienser

• 400 g flatbiff av reinsdyr eller ytrefilet

Panert sopp

• 200 g assortert sopp(kantarell, steinsopp,sjampinjong og shitake)
• 3 ss hvetemel
• 2 stk egg
• 4 ss strøkavring
• 2 ss olivenolje til steking
• 80 g bjørnebær
• 40 g hasselnøtter

Ingredienser

• 1,6 kg pinnekjøtt – gjerne mer til et sultent lag!

Ingredienser

• ca. 800 g indrefilet av elg
• 1 ts salt
• ½ ts pepper
• 4 ss frisk timian , gjerne blandet med kjørvel og persille
• 2 ss margarin

Plommekompott

• 8 stk plommer
• 1 ts balsamicoeddik
• 2 ss brunt sukker

Potetmos

• 6 stk potet
• 2 ss smør
• 2 ss seterrømme
• 1 ts salt
• ½ ts pepper
• 1 ss hakket frisk timian
• ½ stk purre

Registreringsperioden for årets Forskningskampanjen, som arrangeres av Norges forskningsråd i samarbeid med Nettverk for miljølære hvert år i forbindelse med Forskningsdagene, ble avsluttet med ny deltakerrekord.

Ingen har visst hva skolebarn spiser

Til sammen har 15 565 elever fra 297 skoler fra hele landet vært med på å registrere hva skolematen deres består av. Det er ny rekord! I tillegg til å lære mer om hva deres egen skolemat faktisk inneholder i form av ernæringsmessige byggeklosser og kjemiske komponenter, har disse skoleelevene bidratt med helt ny kunnskap om hva den norske skolematen faktisk består av.

Forskningsrådet er mektig imponert over innsatsen til skoleelevene:

- De har gjort en formidabel forskningsinnsats. Det er litt av et datamateriale disse barna har vært med på å samle inn! sier Forskningsrådets administrerende direktør Arvid Hallén.

Resultater kommer i desember

Nå blir skolematen mat for forskerne. Professor i ernæring Lene Frost Andersen ved Universitetet i Oslo skal analysere datamaterialet. Forskerens rapport med resultater og konklusjoner vil bli sendt til skolene i desember. Da vil ernæringsforskere og andre for første gang få svar på hva det er i alle matpakkene og skolelunsjene i Norge.

Les mer om Forskningskampanjen på www.forskningskampanjen.no .

Ingredienser

• 4 skive grovt brød
• 2 ss smør
• ca. 2 ss dijonsennep
• 8 stk salatblad
• 8 skive røkt kalkunpålegg
• 2 stk tomat
• 2 stk sylteagurk, hel

• oliven eller cherrytomater til pynt

En enkel suppebase lages slik:

• Stek finhakket løk ved svak varme i smør (ca 2 ss per liter væske) og surr den under omrøring til den blir myk (ca 5 minutter)
• Tilsett de grønnsakene du ønsker i terninger eller strimler.
• Spe med væske, en blanding av buljong, kraft eller fond sammen med melk.
• Hvor lenge grønnsakene skal småkoke i kraften avhenger av størrelsen på grønnsakene.
• Tilsett rå fisk eller ferdigstekt kjøtt mot slutten av koketiden.
• Jevn basen med maisennamel utrørt i litt kaldt vann (ca 3 ss per liter væske)
• Har du mye grønnsaker i suppen trenger du mindre jevning.
• Man kan piffe opp suppen med forskjellige krydder både ferske og tørkede.
• Er de tørket, bør de tilsettes sammen med løken i starten av prosessen, de friske tilsettes like før servering. Prøv deg frem med forskjellige smaker, det er nok å velge mellom.
• Krydderpasta er også smaksforsterkere som fungerer utmerket i supper.

Til slutt gir du suppen det siste lille ekstra med å tilsette et av følgende meieriprodukter:

• Fløte: Kremfløte gir suppen en rund og mild smak. Ønsker du å knipe inn på fettet og kaloriene, kan du benytte matfløte eller kaffefløte. Matfløte tåler småkoking, mens kaffefløte kun tåler et raskt oppkok. Kremfløte kan koke og reduseres uten at den sprekker.
• Matfløte er en magrere variant av kremfløte, og passer bedre til hverdags. Den kan brukes til supper, sauser og gryteretter, og tåler småkoking.
• Kaffefløte er den magreste fløtevarianten. Den kan brukes i gryteretter, supper og sauser og tåler et raskt oppkok.
• Crème frâiche: Gir en anelse syrlig frisk smak og kan kokes uten at den skiller seg. Finnes i to lettere varianter med 18 og 10 % fett, som også tåler småkoking.
• Sæterrømme: Har en rik og frisk smak, og perfekt å tilsette i suppen like før servering. Tåler et raskt oppkok, men vil sprekke hvis den står og småkoker.
• Lettrømme: Ypperlig i kalde supper. Ikke kokestabil og må derfor kun tilsettes varme supper like før servering.
• Kesam: En mager ferskost (kvarg) med rund og fyldig smak. Egner seg å tilsette i suppen når den er servert.
• Matyoghurt eller Skyr naturell: Ikke kokestabil og bør tilsettes i varme supper like før servering. Hvis man rører inn 1 ss hvetemel per beger matyoghurt før man tilsetter den i suppen blir den litt mer kokestabil.
• Yoghurt naturell: Har en syrlig og frisk aroma og egner seg best å tilsette når suppen er servert.
• Kremost og smelteost: Gir en fyldig og god smak og tåler litt småkoking.

Suppe er en av de mest grunnleggende formene for mat. Tradisjonen går langt tilbake i sivilisasjonens historie, da ilden ble temmet. I dag er suppe fremdeles en populær kilde til næring, glede og matopplevelse. Hjemmelaget suppe er i så måte noe helt spesielt.

Fordelene med suppe er mange:

• Den er næringsrik og vanligvis mager
• Enkel å spise
• Den er rimelig og lite krevende å lage

Supper blir så gode som de ingrediensene du velger å tilsette og rester blir ofte brukt som et godt utgangspunkt. Men friske ingredienser gir størst næringsverdi og best smak. Det er kun fantasien som setter begrensningene og suppe åpner for mange muligheter for å variere innhold etter smak og ønsket næring bare man har suppebasen som utgangspunkt. Hovedingrediensen i suppe er vann eller buljong, men man kan i mange tilfeller erstatte deler av væskemengden med melk.

Skal suppe utgjøre en hel middag, må den være allsidig sammensatt. Måltidet blir mer fullstendig hvis man serverer brød, knekkebrød eller flatbrød til suppen. Tilsetning av ulike merieriprodukter som for eksempel crème frâiche, rømme, fløte eller kremost øker næringsinnholdet i suppen og bidrar til en mer fyldig smak på suppen.

Mengden av grønnsaker i kosten kan økes ved å benytte rikelig med grønnsaker i suppen eller lage suppe på bare grønnsaker.

Ingredienser

• 1 stk hel vossakorv
• 1 pose ertesuppe
• 1 pk dypfryst lapskausblanding

Ingredienser

• ca. 1 ⅕ kg kokekjøtt av storfe, f.eks bog eller høyrygg
• 2 dl gule erter
• 2 l vann
• 4 stk gulrot
• ½ stk kålrot
• ½ stk hodekål
• 8 stk potet
• 1 stk purre eller løk

Vi starter med kjøttdeig og nudler på mandag, fiskekaker i burger på tirsdag, kylling med en god bønnesalat på onsdag, og en vegetarrett med grønnsaker og timian på torsdag.

Helgen starter med en lettlaget engelsk tradisjonsrett på fredag. På lørdag blir det også tradisjon, men denne gangen fra Frankrike med litt Mexico innblandet. Søndag blir det skinke med solbær. Desserten denne uken er fra høstens plommer.

Vi regner med at du drar på tur også denne uken, og da foreslår vi at du fyrer opp bål og lager tortilla.

Ha en fin matuke.

Mandag

Nudler med kjøttdeig

Denne retten er laget med nudler som de fleste barn …mer

Tirsdag

Fiskeburger

Sei er en ypperlig matfisk, og når vi snakker om …mer

Torsdag

Bakte grønnsaker med timian og chili

Bland alt du har av grønnsaker og bak dem i …mer

Fredag

Shepherd’s Pie

Dette er en tradisjonell engelsk rett som er laget på …mer

Søndag

Solbærskinke

Her er en smakfull og sunn søndagsmiddag. Svin som er …mer

Ukens dessert

Plommekompott

Plommekompott er en herlig dessert som ofte vekker nostalgi hos …mer

Hvem som har de beste produktene i landet blir offentliggjort i finalen som blir sendt på TV2 søndag 11. desember.

Stiftelsen Norsk Matkultur med Harald Osa i spissen er matfaglig koordinator og prosjektleder for prosjektet som nå blir en tv-serie. Landbruks- og matdepartementet er en av samarbeidspartneren til Stiftelsen Norsk Matkultur.

Det Norske Måltid var i 2008, 2009 og 2010 en landsomfattende konkurranse der matprodusenter fra hele landet selv meldte på sine egne produkter. Når Det Norske Måltid nå arrangeres for fjerde gang, er det en regional fagjury i hver region som nominerer to produkter i fem ulike kategorier.

Region Nordpå, som består av fylkene Nordland, Tromsø og Finnmark er nå ferdig med å nominere de beste råvarene og produktene fra sin region. Fagjuryen, med Anne Karine Statle og Gry Heggås Jensen fra Næringsforeningen i Tromsøregionen i spissen, er overbevist om at disse produktene vil representere regionen på en utmerket måte. De er stolte over å kunne presentere de nominerte produktene fra region Nordpå som er:

Kategori kjøtt

Håndsurret utbeina stek av Lofotlam, Lofoten Reindyrsbiff fra Varangervilt, Bugøynes

Kategori fisk og skalldyr

Strøm torsk fra Codfarmers, Nordland Halvors tørrfiskfilet fra Halvors tradisjonsfisk, Tromsø

Kategori frukt og grønt

Gulløyepotet fra Tromspotet, Troms Sibirgressløkolje fra Nordlysmat, Alta

Kategori ost

Rød kjerringøy fra Kjærringøy gård, Kjærringøy Blåtind fra Aalan gård, Lofoten

Kategori frukt- og bærdrikk

Nordlysgløgg fra Nordlysmat, Alta Krøkebærsaft med sukker fra Midnattsolprodukter, Skibotn

Disse ti produktene går nå videre til en nasjonal jury, på lik linje med ti produkter fra hver og en av de andre regionene; Sørpå, Østpå, Vestpå og Midti. Den nasjonale juryen sender så kun tre finalister i hver kategori videre til finalen i Stavanger. Klarer noen av disse produktene å komme gjennom nåløyet hos den nasjonale juryen og ta seg helt til finalen? Og ikke minst: Vil noen av produktene fra denne regionen gå helt til topps og til slutt vinne sin kategori? Følg med på Det Norske Måltid som starter opp søndag 6. november på TV2. Her skal Arne Hjeltnes og Heine Totland ta deg med på en reise i det norske matlandskapet på jakt etter noen av de beste produktene og de ivrigste matentusiastene Norge kan by på! Hvem som til slutt vinner sin kategori får vi vite når finalen, og siste episode av Det Norske Måltid, går på luften søndag 11. desember på TV2.

Det var Næringsforeningen i Stavanger-regionen som i 2008 tok initiativet til prosjektet Det Norske Måltid. Målet var å synliggjøre lokale og regionale råvarer, og derigjennom styrke primærnæringene og foredlingsbedriftene innen norsk matproduksjon. Stiftelsen Norsk Matkultur med Harald Osa i spissen er matfaglig koordinator og prosjektleder for prosjektet som nå også blir en tv-serie. Formålet med tv-serien er å formidle matglede og kunnskap om norsk mat til hele Norges befolkning.

Les mer hos Det norske måltidet

Ingredienser

• 400 g benfritt grytekjøtt av kalv
• 1 ss sitronsaft
• 1 ts hakket frisk estragon
• 1 båt hvitløk
• ½ ts salt
• ½ ts grovmalt pepper
• 2 ss olje
• 8 stk frisk sjampinjong eller annen sopp
• 8 stk soltørkede tomater
• 10 stk aspargesbønner
• 1 dl hvitvin
• 3 dl kalvekraft eller kyllingkraft
• 2 ts maisstivelse (maizena)
• 2 ss vann
• 1 ss smør

Ingredienser

• 3 dl havregryn
• 1 dl hvetekli
• 1 l helmelk eller lettmelk
• 1 dl honning
• 1 dl hasselnøtter
• 1 dl solsikkekjerner
• 1 ts salt
• 1 stk eple

• En porsjon havregrøt inneholder ca 210 kcal, 10 gram protein og 213 mg kalsium. Det utgjør en betydelig andel av det daglige behovet for både protein og kalsium.
• Det er vanskelig å si akkurat hvor gammel grøten er, men åkerbruk og fedrift var kjent allerede i yngre steinalder. (fra 2500 f.Kr.) Først i steinalderen fra 200 f. Kr.  regner man med at det egentlige jordbruket startet.
• Brødet og grøten er like gammelt som jordbruket. De første matrettene nordboerne laget var av kornsorten bygg.
• Kornet ble i begynnelsen knust i en steinmorter, og av dette ble det et svært grovt mel. Melet ble finere da håndkvernen kom i bruk på 300-tallet e.Kr.
• Mye senere i middelalderen i 1340-årene hører vi om risengryn for første gang i Norden. Og den første risengrynsgrøten spises på Bohus festning og slott. Den gang var risengryn kun for de aller rikeste. På julaften 200 år senere, i 1541, sier historien at det ble spist risengrynsgrøt på Malmøhus slott.
• Grøten har en sentral plass i eventyrene. For eksempel kappåt Espen Askeladd med trollet, mens Tommeliten druknet i smørøyet.
• Det var stor forskjell på hva menigmann og hva de rike spiste. Folk flest spiste havre- bygg- og rugmelsgrøt, mens de rike spiste risengrynsgrøt. Grøten har historisk gått fra å være fattigmannskost til å bli allemannskost.
• Grøt kunne brukes til mer enn folk tror, men noe erotisk hjelpemiddel var den nok ikke. Til det gjorde den en for trett og lite opplagt til for mye sprell. Kom det en frier til gards, kunne han lese ut av serveringen hva svaret ville bli. Fikk han vassgraut, var svaret et klart nei, mens vafler tydet på et ja.
• Rømmegrøt var de store anledningers mat i Norge før i tiden. Da var det vanlig med rømmegrøt som barselgrøt, slåttegrøt og Jonsokgrøt.
• Barselgrøt skulle være noe å styrke seg med når fødselen vel var overstått og dette var en vanlig tradisjon over hele landet.
• Hvorfor er julegrøten så populær? Jo, det var grøtfest til alle storhendelser, blant annet fødsler. Den kaltes sengegrøt, og julegrøten er ikke noe annet enn Jomfru Marias sengegrøt i følge historien.
• Sankt Hans-grøten var ekstra pyntet, og den skulle spises ute, samme hvordan værgudene var i humør den dagen. Det samme gjaldt slåttegrøten som ble servert for alle onnefolkene den dagen høyet var slått av.
• I nyere tid har nordmenn fortsatt å spise grøt til nær sagt alle måltider. Grøten fikk navn etter hva slags ingredienser den ble laget av (byggmelsgraut, fløtegrøt, rømmegrøt, melkegrøt, vassgraut og risengrynsgrøt), og til hvilke anledninger grøten ble spist (sendingsgrøt, olsokgrøt, bufarsgrøt, nedfarsgrøt, grøtleik, dugurdsgrøt, ottegrøt, kveldsgrøt, festgrøt, konfirmasjonsgrøt, bruregrøt, gravølsgrøt og slåttegrøt).

Historikeren Fredrik Grøn (1942) mener grøt bør betraktes som landets egentlige nasjonalrett.