Råvareleksikon B

ABCD- EFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ

Babaco

Babaco er i familie med papaya og kommer fra fjellområdene i Ecuador. Frukten er avlang, femkantet og spiss som kan bli opptil 2 kilo. Den er grønn, høstes når den begynner å bli gul, og når den er moden er den helt gul. Fruktkjøttet er kremhvitt, mykt og meget saftig. Smaken minner om en blanding av jordbær, ananas og papaya.

Bacon

Er røkt sideflesk av svin. Det sprøstekes i tynne skiver relativt svak varme.

Bacon med svor

Er røkt sideflesk av svin. Det sprøstekes i tynne skiver relativt svak varme.

Banan

Banan kommer opprinnelig fra det tropiske Sydøst-Asia, og er en av våre eldste kulturplanter. Banan dyrkes i dag i det tropiske beltet langs ekvator både i Amerika, Asia og Afrika. Banan er en av de viktiste artikler innen verdenshandelen med frukt, og Norge har importert bananer siden 1905.

Bankekjøtt av storfe

Bankekjøtt sitter på låret. Det er magert og helt benfritt. Bankekjøtt egner seg best til koking og gryteretter.

Basilikum

Basilikum

Basilikum

Basilikum passer til de fleste matretter, men spesielt sammen med tomat, løk og hvitløk. Dens spesielle aromatiske smak og duft er meget flyktig, og basilikum skal derfor ikke utsettes for lang koketid.

Se oversikten over alle krydderurtene

Batavia salat

Batavia danner store faste hoder. Bladene er brede, krusete og sprø. Finnes både en grønn og en rød variant. Rød er mest vanlig. Smaken er krydret og litt bitter, men likevel mild.

Bayonneskinke

Lettsaltet skinke som passer varme eller kalde til en rekke middagsretter. Du får kjøpt dem rå eller kokte. I kjøledisken finner du ferdig oppkuttede terninger til småretter.

Beate

Beate

Beate

Beate er Norges største potetsort og dyrkes hovedsakelig på Østlandet. Knollene er lange og ovale, lys røde utenpå, hvite inni og med grunne grohull. En høst- og vinterpotet med bra matkvalitet og god lagringsevne. Beate er lett å behandle og fin til mange slags bruk. Den koker ikke i stykker og er bra til pommes frites. Beate brukes ofte ved levering av ferdigskrelte poteter.

Se oversikten over poteter

Beitesjampinjong (hestesopp)

Beitesjampinjong

Beitesjampinjong

Dette er en forholdsvis ukjent variant hos oss. Den likner vanlig sjampinjong i farge, konsistens og fasong, men stilken er noe lengre og tynnere. Den har en behagelig og avrundet aroma som minner om anis.

Se oversikten over sopper

Benfri bog av storfe

Bogen kommer fra forparten på dyret og er seigt kjøtt. Den kan skjæres i terninger og brukes som grytekjøtt. Mørnet bog kan brukes til oksestek.

Benfritt grytekjøtt

Dette er lammekjøtt uten ben og nesten uten fett. Ofte fra lår eller bog. Ypperlig til finere gryteretter, panneretter, spyd og annet lammesnadder.

Biffkjøtt

Biffkjøtt betegner de 5 møreste stykkene på storfe: Indrefilet, ytrefilet, entrecôte, mørbrad og flatbiff. Ett dyr har to av hvert slag. Visste du at disse 5 biffstykkene bare utgjør rundt 11% av et helt slakt? Kjøttet mørnes i vakuumposer og skjæres opp i biffer eller legges ut for salg når det er ferdig mørnet i vakuumpose.

Biffkjøtt i strimler

Er mørt storfekjøtt skjært i strimler. Biffkjøtt i strimler egner seg godt til raske retter som wok, enkle gryter og annen snaddermat.

Biffkjøtt i terninger

Du kan kjøpe biffkjøtt av storfe ferdig i terninger eller strimlet. Generelt er biffkjøtt i terninger mørt og klart til raske gryteretter.

Bifftomat

Bifftomat

Bifftomat

Bifftomat er den største tomaten i tomatfamilien. Den er stor og flattrykt med flere rom og et fast fruktkjøtt.

Bjørnebær

Bjørnebær

Bjørnebær

Bjørnebær er i form og fasong en blanding av bringebær og multer, men fargen er fra mørk fiolett til nesten svart. Smaken er også noe mindre søt enn andre bærtyper. De bærene som er i handelen, er dyrket hovedsakelig i drivhus. Oppskrifter med bjørnebær

Blomkål

Blomkål

Blomkål

Blomkål kommer opprinnelig fra landene rundt Middelhavet. Den er egentlig en uutviklet blomsterstand omkranset av grønne blader. Blomkål er mild i smak med sprø konsistens i bukettene. Oppskrifter med blomkål.

Blåbær

Blåbær

Blåbær

Blåbær er i Norge mest kjent som det viltvoksende bær vi finner i skogen på sensommeren. Dette er et bær med et rødblått fruktkjøtt. Mest omsatt i varehandelen er blåbær dyrket på busker eller såkalt hageblåbær. Sammenlignet med skogsblåbær er hageblåbærene større, søtere og med en mildere aroma. Blåfargen er begrenset til skinnet, så man blir ikke så blå på tunga av å spise hageblåbær.

Blå Kongo, Blåpotet

Blå Kongo

Blå Kongo

Det importeres mindre kvanta med blåpoteter; en kostbar vare som brukes mest som et eksotisk innslag på restauranter. Det finnes både runde sorter som Blå Kongo og avlange sorter som “Kinesiske Trøfler”. De er enten mørk blå, lilla eller gråbrune i skallet. Når de blir kokt er kjøttet melent og helt blått. De kokes som vanlige poteter, men med skallet på for å beholde fargen i kjøttet. Blåpotet har russisk opphav.

Se oversikten over poteter

Blå plommer

Plommer finnes i over to tusen varianter og kommer i et fargespekter som er helt unikt. Blå plommer er mørkeblå til dyp lilla eller nesten sorte i fargen. Plommer kan spises naturell, i fruktsalater, kaker og i andre desserter. Plommer kan også brukes glaserte til ulike middagsretter.

Bog av storfe

Bog er kjøtt fra dyrets skulder og forben. Kjøttet er ganske magert med noe ben. Bogen inneholder 4,4-8,8 % fett. Bogen egner seg best til kokekjøtt i gryter og supper.

Bog av svin

Egner seg godt som lettsaltet kokekjøtt og til gryteretter. Skåret i skiver er den ypperlig til grilling. Da kalles den for flintsteik. En del svinebog brukes også som produksjonskjøtt til for eksempel bogskinke. Svinebog kan også brukes til svinestek og er da en litt rimeligere utgave av skinkestek.

Bondebønner

Bondebønner kalles også bønnevikke eller hestebønner. Den store belgen er lys grønn eller gulbrun og fløyelsaktig innvendig. Den inneholder store glate lys grønne bønner som er meget velsmakende. Belgen spises ikke.

Borlottibønner

Borlottibønner er en italiensk spesialitet, og har middels store bønner. Belgen er rødspraglet og ertene/bønnene har røde tegninger.

Borretaneløk

Den kalles også for borretaneløk og er en liten flatformet kepaløk. Kjøttet er glansfullt og smaken mild og god. Flatløk er meget dekorativ og brukes for det meste hel.

Boysenbær

Boysenbær

Boysenbær

Boysenbær er en krysning (hybrid) mellom bringebær, loganbær og bjørnebær. Bæret er noe større enn både bringebær, loganbær og bjørnebær og fargen er mørk lilla eller svart. I form og fasong ser boysenbær ut som et bringebær. Fruktkjøttet er mørkt og saftig og smaken er god. Boysenbær har en noe løsere konsistens enn bjørnebær og holder derfor ikke så godt på formen.

Braeburn

Braeburn

Braeburn

Det har kommet mange relativt nye eplesorter på verdensmarkedet. Ofte er dette tofargede epler der smaken er hovedsaken, ikke utseende. Mange mener at Braeburn er en av de beste av disse. Eple er middels stort og rundt og varierer fra grønn-gul med røde seksjoner, til nesten helt rødt.

Se oversikten over epler

Brage

Brage

Brage

Brage er en relativt halvtidig potetsort med høyere tørrstoffinnhold enn laila. Den har ovale knoller med grunne grohull, rødt skall og lys gult kjøtt. Brage gror ikke så lett og har bedre lagringsevne enn andre tidlige poteter. Bra matkvalitet.

Se oversikten over poteter

Bratwurst

Navnet er tysk, og direkte oversatt betyr det stekepølse. Den opprinnelige bratwursten skal være urøkt og inneholder karve.

Brekkbønner, hagebønner

Brekkbønner har lange, runde eller ovale grønne skolmer. Et godt tegn på kvalitet er at skolmene er sprø og knaser når vi brekker dem.

Brie

Er en bløt, modnet hvitmuggost med franske aner. Den er stabilisert slik at den har riktig modning fra første salgsdag, men får aldri bløt kjerne. Osten har myk konsistens og smaken er frisk og syrlig.

Bringebær

Bringebær

Bringebær

Bringebærplanten stammer fra Midt-Asia og kom til Norde i begynnelsen av 1700-tallet. I Norge skiller vi mellom villbringebær og hagebringebær. Mest vanlig i Norge er røde bringebær, men det finnes bringebær som er gule, oransje og hvite. Oppskrifter med bringebær

Brokkoli

Brokkoli

Brokkoli

Brokkoli er en relativt ny grønnsak og er en nær slektning av blomkål. Den består av flere sammensatte stilker som hver har sine egne blader og mørk grønne blomsterknopper. Stammer fra villkål som finnes i Lille-Asia og i hele Middelhavsområdet. Oppskrifter med brokkoli.

Brokkolini

Brokkolini er en supergrønnsak. Den har mer sødme og enda mer antioksidanter enn vanlig brokkoli – og den er klar på et par minutter! Garantert suksess hos barna. Brokkolini er en ny grønnsak på norske bord, men velkjent og populær i det asiatiske kjøkken.

Brunost

Brunost er et tørrstoffrikt konsentrat av en blanding av myse, melk og fløte. Avhengig av melketype og fettinnhold fremstilles forskjellige ostetyper.Ekte Geitost har lange tradisjoner i Norge. Ingrediensene er geitmyse, geitfløte og geitmelk. Den er litt fast, men smidig og skivbar med høvel. Smaken er syrlig, søt med en karakteristisk geitsmak. Dette er en typisk påleggsost, men kan også brukes i matlaging, som sauser o.l. Brunost finnes i mange forskjellige varianter,den mest kjente er Gudbransdalsost som er en blandingsost og inneholder minst 10 % geitemelk.Inneholder 27 % fett. Brunoster er ikke lenger beriket med jern.

Bryst eller bibringe av storfe

Oksebryst har mye ben, noe sener og isprengt fett. Kjøttet selges også som lettsaltet og kan serveres som sprengt oksebryst. Bibringa er “ribba” på storfe. Det har isprengt fett og en del ben. Både bryst og bibringe passer godt til kokte retter og gryteretter. De trenger å koke/trekke et par timer for at kjøttet skal bli mørt. Begge egner seg godt til kjøttdeig.

Brønnkarse

Brønnkarse

Brønnkarse

Brønnkarse har en litt skarp pikant smak og brukes som krydder og dekorasjon i salater, grønnsaksretter og til kjøtt.

Se oversikten over alle krydderurtene

Buklist

Dette er den nederste, benfrie delen på sideflesket. Den kan kokes og lettsaltes til sylterull, ribberull og sylteflesk eller tas med i hodesylten.

Bygg

Bygg (Hordeum vulgare L.) har vært dyrket i over 10 000 år, og er trolig verdens eldste kulturplante. Bygg er det kornslaget som trenger kortest veksttid for å bli modent. Det kan dyrkes i høyereliggende strøk og langt mot nord.

Byggmel

Bygg foredles og foreligger som byggmel eller byggryn. Byggmel har ikke evne til å utvikle gluten slik som hvete. Blanding av inntil 40 prosent bygg med siktet hvete kan gi gode resultater ved baking. Det er mulig å bake med mer byggmel, men da får vi brød som blir tunge og kompakte.

Bønnespirer, Mungbønnespirer

Bønnespirer

Bønnespirer

Kraftige 2-3 mm tykke hvite spirer ned blekgul topp. Sprø konsistens og en delikat smak som minner om sukkererter. Kalles også for bønnespirer.

Se oversikten over spirer

Kilde: Opplysningskontoret for egg og kjøtt, Opplysningskontoret for frukt og grønt, Opplysningskontoret for Meieriprodukter

ABCD- EFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ

Emneord

Mest brukte emneord
- cheap8 - www8