Råvareleksikon K

ABCD- EFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ

Kaffirlime

Kaffirlime er på størrelse med vanlig lime, men har et knudrete og bulkete skall. Både blad, saft og skall av Kaffirlime (kalles også Papeda) brukes veldig ofte som krydder i bl.a. det thailandske kjøkken. Den har en sterk og karekteristisk duft som ikke er lett å erstatte med andre krydder. Men både vanlig limeskall og tildels også sitronskall kan brukes i stedet.

Kaktusfiken

Kaktusfiken kommer opprinnelig fra Mexico, men har senere blitt dyrket i landene rundt Middelhavet. Oval i formen (som en pære), finnes i gul, rød, oransje og grønn eller nyanser mellom disse. Skallet er uspiselig med mange skarpe hår med usynlige mothaker. På fruktene vi får kjøpt i butikken, er de fleste piggene børstet av.

Kalkun

Kalkun finnes i vektklasser fra 4-12 kg, men 5-7 kg er mest vanlig. Hel kalkun med skinn inneholder 13,8 % fett. Vi spiser mest kalkun til jul og nyttår. De fleste blir solgt frossen, men det blir stadig mer vanlig med fersk kalkun.

Kalkun innerfilet

Er en egen liten filet som sitter på innsiden av kalkunbrystet. Stekes forsiktig til den er bare så vidt gjennomstekt. Serveres som kalkunbiff.

Kalkunfilet med skinn

Kalkunfileten veier ca. 1500 g. Den omsettes fersk. Kalkunfilet med skinn er godt egnet for helsteking. Fyll gjerne hakkede urter, farse eller annen type stuffing under skinnet.

Kalkunfilet uten skinn

Kalkunfileten veier ca. 750 g eller ca. 1500 g. Den inneholder kun 0.5 % fett. Kalkunfilet uten skinn egner seg særlig godt til å skjæres ut som snitsler eller biffer.

Kalvebrissel

Kalvebrissel er en kjertel som ligger i halsen på kalven. Dette er en delikatesse som ofte serveres som en forrett.

Kalvebryst

Kan du få med og uten ben. Kalvebryst har relativt mye bindevev og egner seg derfor godt til koking. Kalvebryst har fett isprengt i muskelfibrene, noe som gjør at kjøttet blir ekstra saftig. Kalvebryst egner seg også som fylt kalvebryst eller kvernet til kalvekarbonade. Smaken er fantastisk og med riktig behandlig er også dette en delikatesse.

Kalvebryst med ben

Har relativt mye bindevev og egner seg til koking eller langtidssteking. Kalvebryst har fett isprengt i muskelfibrene, noe som gjør at kjøttet blir ekstra saftig. Kalvebryst med ben egner seg godt til fylt kalvebryst.

Kalvefilet – ytre og indre

Kalvefilet er kanskje den mest eksklusive varen fra norsk landbruk. Kalvefilet er litt mindre og har en lysere farge enn fileter fra storfe. De har en mild og fin smak og er meget mørt. Stekes hele eller i mindre biffer.

Kalveknoke

Kalles den nederste delen av låret. Kalvenoke er ofte skjært i skiver og er ypperlig til Italias delikatesse; Osso Bucco.

Kalvekotelett

Kalvekoteletter lages av kammen, og smaker fortreffelig. Koteletter av kalv er både mør og mild på smak, og passer når du skal unne deg noe ekstra godt.

Kalvekraft

Kalvebein og kalveknoker koker/trekker sammen med forskjellige rotgrønnsaker i opptil flere timer. Når det har trekt i ca. 6 timer siler man kraften gjennom en sikt. Da får du en god kalvekraft som er et godt utgangspunkt for sauser og supper. Trekketiden på kraften kan selvfølgelig variere fra oppskrift til oppskrift.

Kalveschnitzel

Er tynne skiver som er skjært fra mørbrad, flatbiff, rundstek og bankekjøtt fra låret. Bankes gjerne med en kjøttbanker med taggene ned for et mørere resultat. Mørbrad er det møreste stykket av de nevnte stykkene, deretter er det flatbiff, rundstek og bankekjøtt.

Kalvestek

Lyst, mørt og magert kjøtt. Kalvestek er en skikkelig klassiker og er ypperlig som litt finere romjulsmat.

Kantarell

Kantarell

Kantarell

Kantarell er en viltvoksende sopp og er vanlig å finne i skogsområder med mye mose. Den er helt gul, både på hatt og stilk. Hatten er glatt op oversiden og ransen er ujevnt bølgete. På undersiden av hatten er det ribbeformede tykke skiver som fortsetter nedover stilken. Den har en god smak med en pepperaktig ettersmak.

Se oversikten over sopper

Karbonadedeig

Karbonadedeig skal være fremstilt av storfekjøtt renskåret for synlig fett og sener. Maksimalt 6 % fett. Karbonadedeig er egnet til de fleste sorter kjøttdeigretter hvor man ønsker mindre fett. Men til kjøttkaker er karbonadedeig i magreste laget. Oppskrifter med kjøttdeig/karbonadedeig

Karella

Karella kalles også for bitteragurk, og er en viktig grønnsak i mange tropiske land. Lengde 10-25 cm. og ser ut som en spiss og litt krum agurk med sterkt knudrete skall. Fruktkjøttet er hvitt og i midten har den en mengde gulbrune frø. Smaken er utpreget bitter.

Karse

Karse

Karse

Karse er kjent for de fleste. Karse har en kraftig kryddersmak og brukes mest som grønn pynt på smørbrød, i salater og sauser. Karse taper smak dersom den varmes, og egner seg derfor ikke til koking.

Se oversikten over alle krydderurtene

Kassava

Kassava stammer fra Sør-Amerika. Det er rotknollene som benyttes, og de avlange brune og glatte knollene kan bli opptil 10 kg. Handelsvare er sjelden mer enn 2 kg. Knollen er rik på stivelse, har et korkaktig skall og melkehvitt saftig fruktkjøtt. Kassava kan ikke spises rå. Den er meget giftig om den ikke tilberedes korrekt.

Kastanje

Kastanjenøttene vokser tre stykker sammen omgitt av et grønt tagget hylster. Under det tynne brune skallet er fruktkjøttet helt hvitt og mykt. Smaken er søt og nøtteaktig ved koking eller steking.

Kerrs Pink

Kerrs Pink

Kerrs Pink

Kerrs Pink var tidligere vår viktigste potet og dyrkes fortsatt i store mengder, først og fremst i Rogaland. Kerrs Pink er en meget god høst- og vinterpotet. Den er tverroval med litt uregelmessig form og med dype øyne. Den har hvitt kjøtt med god smak og konsistensen er melen og fin. Pga. høyt tørrstoffinnhold har poteten lett for å sprekke under koking. Kok den derfor forsiktig (kok 15 min og dra kjelen av platen for videre trekking) og den egner seg derfor best til koking med skallet på.

Se oversikten over poteter

Kesam

Kesam er en mager ferskost. Osten inneholder lite fett, og finnes i to varianter fra 1 % og 8 % fett. Den er ikke tilsatt sukker og i tillegg er den svært proteinrik. Kesam egner seg godt til dipper, dressinger, kalde sauser, bakverk, desserter eller frisk frukt. Kesam kan erstatte mye av fettet (smør/margarin/olje) i matlagingen uten at det går ut over smaken. Den kan også erstatte noe av kremfløten i desserter og kakeoppskrifter. I tillegg vil bakverk holde seg saftig mye lenger og smuldre mindre når du har litt kesam i deigen. Kesam kan ikke kokes, da blir den kornete og skiller seg.

Kinakål

Kinakål kommer som navnet tilsier opprinnelig fra Kina. Den danner et ovalt hode som er tungt og tett sammenknyttet i rotenden og noe løsere i toppen. De store og krusete bladene har brede, hvite nerver, mens toppen av bladene er lys grønne. I Sverige kalles den for salladskål. Kinakål er en meget delikat kålvariant med en mild. fin og litt søt smak.

Kinaløk

Kinaløk (kinagressløk, hvitløksgress) er i slekt med vanlig gressløk, men den har flate blader. Smaken minner om hvitløk.

Kinaskokk

Kinaskokken kommer fra Øst-Asia. Den er en avland liten rotknoll, 2-5 cm lang, og ser nærmest ut som en liten larve. Den er lysbrun utenpå og hvit og saftig inni. Den har en søt smak som minner litt om artiskokk.

Kinesisk hvitløk

Den kalles også hodehvitløk eller enkløftet hvitløk, da den ikke har kløfter som vanlig hvitløk, men kan minne om vanlig kepaløk. Smak og anvendelse som for vanlig hvitløk.

King Edward

King Edward

King Edward

King Edward er en halvsen potetsort som har vært britenes største potetsort i uminnerlige tider. Den har avlange, ovale knoller med hvitt skall med røde tegninger og kremhvitt kjøtt. King Edward har middels tørrstoffinnhold. Den er en god matpotet, men er ikke særlig melen.

Se oversikten over poteter

Kirsebær

Kirsebær kommer opprinnelig fra området rundt Adriaterhavet, men vokser vilt flere steder i Europa og andre deler av verden. Kirsebær er egentlig en betegnelse som omfatter to hovedgrupper: Søtkirsebær (moreller) og surkirsebær (kirsebær).

Kiwano

Kiwano er i slekt med både melon og agurk, og har sin opprinnelse i Afrika, hvor den har vært kjent i hundrevis av år. Fruktkjøttet er vakkert grønt, veldig saftig og inneholder mange små frø. Konsistensen kan minne litt om slangeagurk.

Kiwi

Kommer opprinnelig fra Kina, men dyrkes nå flere steder i verden. Vi kjenner kiwi best fra New Zealand. Botanisk sett er den et bær og smaken er frisk og syrlig og kan minne om stikkelsbær. Vi har idag både en gul og en grønn variant.

Kjørvel

Kjørvel

Kjørvel

Kjørvel har en persilleaktig smak og en duft som minner om anis. Den brukes finhakket, enten alene eller sammen med andre krydderurter. I likhet med mange andre krydderurter bør den tilsettes maten like før servering.

Se oversikten over alle krydderurtene

Kjøttboller

Er laget av farse som er spedd kjøttdeig tilsatt salt, krydder, stivelse og speingsvæske. Den kan maksimum inneholde 15% fett. Farsen fremstilles av storfekjøtt eventuelt tilsatt svinekjøtt, og fett av storfe eller svin.

Kjøttdeig

Kjøttdeig er den vanligste formen for kvernet kjøtt. Kjøttdeig skal kun fremstilles av storfekjøtt og fett av storfe. Kjøttdeig har normalt 14 % fett. Kjøttdeig er selvskrevet til kjøttkaker og hamburgere. Når kjøttdeigen hakkes tilsettes isvann for å kjøle den ned. For at deigen skal bli lettere å spe til kjøttkaker og liknende, tilsettes inntil 1% salt. Kjøttdeig selges både med og uten vann og salt. Oppskrifter med kjøttdeig/karbonadedeig

Kjøttfarse

Fremstilles av storfekjøtt eventuelt tilsatt svinekjøtt, og fett av storfe eller svin. Farse er spedd kjøttdeig tilsatt salt, krydder, stivelse og speingsvæske. Den kan maksimiun inneholde 15% fett.

Klementin

Klementin er sannsynligvis en tilfeldig krysning mellom mandarin og pomerans. De er vanligvis stenfrie. Klementin har god smak med perfekt balanse mellom sukker og syre. Flattrykt frukt med tynt oransjefarget skall.

Knutekål

Knutekål er en oppsvulmet knoll med bladfester rundt hele. Knollen har form som nepe og måler ca. 6-8 cm. i diameter. Den forekommer i 2 varianter; en lysegrønn og en rødblå. Begge variantene har hvitt fruktkjøtt med en fast og sprø konsistens som kan minne om en blanding av kålrot og nepe.

Kokebanan

Kalles også for melbanan. Det eneste som kan minne om vanlig banan er navnet og fasongen. Fruktkjøttet er hardt i konsistensen og spises ikke i rå tilstand. Blir brukt som en grønnsak som kokes, bakes eller stekes før bruk.

Kokekjøtt

Kokekjøtt er kjøtt med mye bindevev som må trekke i vann ved ca. 80°C for å bli mørt. Høyrygg, bryst og bibringe fra storfe er det vanligste kokekjøttet. Egnet til ferskt kjøtt og suppe, sosekjøtt og lapskaus.

Kokosnøtt

Antas å ha sin opprinnelse i Polynesia og ble ført videre med havstrømmene, slik at den nå vokser over alt i tropene. Kokosnøtten er frukten til kokospalmen. Ytterst har den et tynt, grønt læraktig skal og under dette sitter selve fruktkjøttet som besår stort sett av fiber og er ikke spiselig.

Kongeøsterssopp

Kongeøsterssopp

Kongeøsterssopp

Kjent barn har mange navn, og så også med Kongeøsterssoppen. I Europa, USA og i Østen er soppen kjent ved navn som Kong Oyster Mushroom, Eryngii, Kong Trumpet, Golden Trumpet, French Horn og Argoanane, for å nevne noen.

Se oversikten over sopper

Koriander

Koriander

Koriander

Koriander er en krydderurt med sterk lukt og smak. Den er like vanlig i asiatisk matlaging som persille er hos oss. Passer godt til kylling og svin.

Se oversikten over alle krydderurtene

Koteletter av svin

Svinekoteletter er kotelettkam oppdelt i skiver. Det er lettlaget og populær mat. Fettet er godt synlig og dermed lett å skjære bort. Koteletter egner seg like godt til panne- og ovnsteking, som grilling. Kan gjerne marineres for ekstra smak. Koteletter er egentlig ytre og indrefilet med ben og fettrand. Skjærer man bort det synlige fettet er koteletten mager med bare 2-4% fett. Svinekoteletter kan fås i flere varianter. Kamkoteletter, saltede og røkte sommerkoteletter, nakkekoteletter og filetkoteletter med mindre fett og ben.

Kotelettkam

Består av ytre-og indrefilet og selges hel, med og uten ben eller oppdelt i koteletter.

Krekling

Krekling

Krekling

Det finnes to arter krekling. Vanlig krekling har enkjønnete blomster og setter relativt få bær. Den er vanligst i lavlandet og sør i landet. Fjellkrekling er tvekjønnet, gir ofte større bæravling enn vanlig krekling og er vanligst i fjellområdene og nordpå. Krekling har vært brukt til ulike formål, men er ikke av de mest verdsatte bærslagene hos oss.

Kremost

Kremost er en umodnet kremost med en frisk og mild smak og har en smidig og smørbar konsistens. Den naturelle osten danner basis for de smaksatte variantene. Osten er utviklet i Norge. Ingrediensene Kremost Naturell er melk, fløte, salt og stabilisator. Navnet angir tilsetningen i de andre variantene. Kremost egner seg godt til pålegg, ostekremer og ikke minst til ostekaker. Kremost kan i tillegg brukes til annen matlaging som ingrediens i sauser, supper, potetform og salatdressinger.

Kronprins/Rød Prins

Kronprins/Rød Prins

Kronprins/Rød Prins

Kronprins er et høsteple som er vanlig i Hardanger. Det er middels stort, noe flattrykt i fasongen og har mørk rød dekkfarge. Fruktkjøttet er fast og sprøtt med en syrlig aroma.

Se oversikten over epler

Kruspersille

Kruspersille omfatter flere arter, men vanligst i Norge er kruspersille. I andre land er bladpersille mer vanlig. Både stengel og blad er rike på den eteriske oljen apiol, som gir persillen sin karakteristiske smak.

Kumquat

Kumquat er en sitrus som kommer opprinnelig fra Kina hvor den fortsatt vokser vilt. Den er på størrelse med en valnøtt, og fruktkjøttet er delt inn i fire-fem “båter”. En kumquat inneholder vanligvis tre-fire steiner. Frukten spises hel med skall og fruktkjøttet er mykt og saftig med en frisk og syrlig smak med en liten bitter nyanse. Skallet har en pikant og søt smak. Les mer

Kvarg

Kvarg er en mager og fyldig ferskost med rund og fyldig smak. Kvarg fremstilles av melk syrnet med én eller flere melkesyrekulturer og evt. også tilsatt litt løpe i ystemelken. Det syrnede koagelet separeres eller filtreres for å skille ostemassen (ferskosten) fra mysen.

Kvede

Kvede ble dyrket av Østens gamle kulturfolk. Spredte seg senere nordover til Europa. Den var utbedt tidligere, men er nå en sjelden vare på markedet. Størrelse som en grapefrukt. Skallet er ruglete og kan ha form som pære eller eple, avhengig av sort.

Kvernet kalkunkjøtt

Kvernet kalkunkjøtt er kjøttdeig av kalkun. Inneholder maksimalt 8 % fett fra kalkun. Brukes til karbonader, kjøttboller og gryteretter.

Kvernet kalvekjøtt

Kvernet kalvekjøtt er en flott råvare som egner seg til litt finere kjøttdeigretter. Maksimalt 8 % fett. Brukes typisk til karbonader, kjøttboller og frikadeller.

Kvernet lammekjøtt

Kvernet lammekjøtt er uunnværlig i Moussaka og Greske lammeboller. Brukes som vanlig kjøttdeig til all verdens spennende retter hvor du ønsker litt ekstra spiss på smaken.

Kvernet svinekjøtt

Dette er et fint alternativ til vanlig kjøttdeig. Inneholder normalt 6 % fett. Kvernet svinekjøtt passer ypperlig til kjøttsaus, kjøttboller, wok eller i pitabrød.

Kyllingbryst

Kyllingfilet med skinn og vingeben. Stekes enklest i ovn. Fyll gjerne en smakstilsetning under skinnet ved tilberedning.

Kyllingfilet

Kyllingfilet er skinn og benfritt bryststykke av kylling. Inneholder kun 1 % fett. Kjøttet helstekes eller skjæres i biter og brukes i gryter eller wok. Den milde egensmaken gjør at alle sorter krydder og urter kan tilsettes.

Kyllinglever

Kyllinglever er en delikatesse med mild og fin smak. Den brukes til posteier, pateer og gryteretter.

Kyllinglår

Hele lår kan stekes som de er, eller deles i to ved leddet til kyllingklubber og overlår. Kyllingklubbene egner seg best til steking, mens overlårene også kan brukes i kokte retter.

Kyllingvinger

Rå kyllingvinger finnes ferske eller i butikkens frysedisk. Vingene kan også kjøpes ferdiggrillet. Det er populær kosemat.

Kålrot

Kålrot har vært dyrket i Norge fra midten av 1600-tallet. Kålrot er rund i fasongen og størrelsen kan variere fra små på under en kilo til store på 3-4 kilo. Kjøttet et hardt og fast med en lys gul farge. Den er meget rik på C-vitaminer og kalles derfor for Nordens appelsin. Kålrot har en mild fin kålsmak.

Kilde: Opplysningskontoret for egg og kjøtt, Opplysningskontoret for frukt og grønt, Opplysningskontoret for Meieriprodukter

ABCD- EFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ

Emneord

Mest brukte emneord
- cheap8 - www8