Råvareleksikon L

A – B – C – D- E – F – G – H – I – J – K – L – M – N – O – P – Q – R – S – T – U – V – W – X – Y – Z – Æ – Ø – Å

Laktoseredusert melk

Ultrapaseurisert, homogenisert lettmelk med redusert melkesukker. Melkesukkeret(laktosen) er omdannet til glukose og galaktose. 1,5% fett.

Lammebog

Stekes som lammestek eller utbenet og surret som en liten stek. Brukes også i fårikål. Se oppskrifter med lam

Lammebog i skiver

Dette selges ferskt eller lettsaltet. Ferske bogskiver brukes på samme måte som grytekjøtt med ben. Lettsaltet lammekjøtt kokes i usaltet vann og serveres ofte med raspeball. Se oppskrifter med lam

Lammecarré

Lammecarré Råvaren er “nyrestykket” (lammerygg med ribben på). Ryggbenet skal sages av, og kjøttet mellom ribbenene trimmes vekk og kan brukes som lammedeig. Lammecarré har kort tilberedningstid og ønsker du å imponere er lammecarré tingen. Se oppskrifter med lam

Lammedeig

Er lammekjøtt som er kvernet. Det er uunnværlig i Moussaka og Greske lammeboller. Lammedeig kan brukes som vanlig kjøttdeig til all verdens spennende retter hvor du ønsker litt ekstra spiss på smaken. Lammedeig er mye brukt i land som spiser lite svin og storfekjøtt, som f. eks Hellas og tyrkia. Se oppskrifter med lam

Lammefilet

Når kun det beste er godt nok. Lammefilet er oftest ytrefileten. Indrefileten er veldig liten. Ytrefileten kan brukes med eller uten skinnsiden på. Strip opp skinnsiden med en skarp kniv og gi den et par minutter under grillen til slutt. Se oppskrifter med lam

Lammekoteletter

Lammerygg som blir skåret i skiver blir til lamme- koteletter, enkle eller doble. Lammekoteletter tilberedes best i stekepannen og er fastfood for matglade mennesker. Se oppskrifter med lam

Lammelår

Lammelår er mørt og saftig. Du kan steke det helt eller skjære ut bena og lage én stor eller to mindre steker. Lammelår egner seg ekstra godt oppskåret i biter til finere grytekjøtt og spyd. Det kan saltes til fenalår eller lettsaltet lammelår. Lammelår kan også deles i 1- 11/2 cm tykke skiver til steking og grilling. Se oppskrifter med lammelår

Lammelår i skiver

Lammelår kan stekes i stekepanne eller ovn som en stor kotelett. Skivene egner seg også i mindre biter til finere gryteretter og spyd. De egner seg veldig godt til marinering. Se oppskrifter med lam

Lammeribbe

Den benholdige delen av lammets side er ypperlig til ribbe. Best resultat får du om du damper den krydrete ribben under folie i ovnen før den grilles. Dette er spareribs for entusiaster. Se oppskrifter med lam

Lammerull

Har sin naturlige plass på frokostbordet til jul. Det er den bakerste del av bryst/side som brukes til lammerull. Alle ribben skjæres forsiktig ut og siden fylles med lammekjøtt i skiver/strimler, krydder og gelatin. Lammerull kan også fylles med kvernet lammekjøtt og urter til en liten “rullestek”.

Lammesadel

Er den nederste/bakerste stykket av ryggen på. Består av to indrefileter og to ytrefileter. Lammesadel kan enten stekes hel i ovnen, eller du kan skjære filetene fra bena og servere den mest eksklusive lammefilet. Her er det viktig at kjøttet ikke stekes for lenge. Se oppskrifter med lam

Lammeskank

Den nederste delen på lammelåret er full av god smak, men det trenger litt lenger tilberedningstid for å bli mørt. Tilberedes i gryte, bakes i ovnen i leirgryte eller i form under folie. Se oppskrifter med lam

Lammeskav

Er tynne skiver av lår eller bog. Lammeskav kjøpes ferdig som frossenvare eller du kan spikke selv av halvfrossent kjøtt. Brukes til raske panne- og gryteretter. Se oppskrifter med lam

Lammestek

På en lammestek skal isbenet og den ytterste delen av benet på skanken være fjernet. Dette gjør steken lettere å skjære opp når den er stekt. Skanken på låret er et ypperlig håndtak. Steken skjæres på langs i tynne skiver. Lammestek kan fås kjøpt uten ben, ferdig surret i nett. Den stekes på samme måte som vanlig lammestek. Fordelen med benfri lammestek er at den er lettere å skjære opp i pene skiver. Se oppskrifter med lam

Lammestek med ben

Lammestek uten ben

Lammestek uten ben fåes kjøpt ferdig surret i nett. Den stekes på samme måte som vanlig lammestek. Fordelen med benfri lammestek er at den er lettere å skjære opp i pene skiver. Se oppskrifter med lam

Lavendel

De fleste forbinder lavendel med små duftposer som legges innimellom håndklær og sengetøy. Den benyttes også i såpe, parfyme og ellers som duft i andre sammenhenger. Den er mindre kjent som krydder i mat, men særlig søreuropeerne bruker lavendelbladene (ikke blomsten) i matlagingen. Lavendel har en sterkt aromatisk smak og er noe bitter.

Se oversikten over alle krydderurtene

Lettsaltet sideflesk

Er sideflesk av svin som er urøkt. Det brukes blant annet til raspeball, pannekaker og lapskaus.

Lever av kalv

Har en fin og mild smak. Kan brukes til gryteretter, helstekt i tynne skiver og i leverpostei.

Lever av lam

Lammelever har en forholdsvis kraftig smak, og brukes henholdsvis mest til posteier og patéer. Se oppskrifter med lam

Lever av storfe

Har en kraftig smak og brukes i dag til leverpostei. Før ble den også brukt til gryteretter og helstekt i skiver som biff.

Lever av svin

Svinelever har en særlig kraftig leversmak og brukes fortrinnsvis til produksjon av leverpostei. Svinelever inneholder ekstra mye jern.

Leverpostei

Er fremstilt av lever, kjøtt og fett fra svin, storfe eller småfe.

Lime

Lime kommer opprinnelig fra Sydøst-Asia og vokser nå i tropiske og subtropiske områder i Amerika, Australia og Afrika. Skallet er tynt og grønt og smaken er mildere og mer aromatisk enn sitron.

Litchi

Litchi har et tynt, sprøtt, hardt og knudrete skall som lett tas av. Fruktkjøttet er hvitt, glinsende og saftig og smaken er utsøkt mild, søt krydret og aromatisk. I midten er en brun hard kjerne som ikke spises. Les mer

Lobo

Lobo er relativt storfallen, rund i fasongen og mørk rød av farge. Fruktkjøttet er hvitt, mykt og saftig, men ikke utpreget aromatisk. Begrenset holdbarhet.

Se oversikten over epler

Lollo salat

Lollosalat

Lollo danner store og løse hoder av sterkt krusete meget tynne og delikate blader. Smaken er saktig og aromatisk. Finnes i en rød og en grønn variant. Vanligst er rød lollo.

Loquat, Mispel

Mispel kalles også Japansk mispel og kommer opprinnelig fra Sørøst-Asia. Mispel vokser på trær og frukten er oval i formen og har størrelse lik en plomme. Frukten er gul eller oransje, ofte med små brune flekker og skallet kan være dekket av fine hår.

Lotusrot

Lotusrot kommer fra Asia og er blitt dyrket i over 3000 år. Roten vokser under vann og brukes som grønnsak. Den er 5-8 cm tykk og 10-30 cm lang med flere innsnevringer. Fargen er lys gul, ofte med noen brune flekker.

Løkspirer

Meget tynne hvite spirer med små grønne blader. Sprø konsistens og løkaktig smak.

Se oversikten over spirer

Løpstikke

Løpstikke minner både av utseende og smak om bladene til sellerirot, og brukes mest i supper.

Se oversikten over alle krydderurtene

Løvetann salat

Løvetannsalat danner lange, smale og sterkt flikete blader. Stengelen til hvert blad er hvit mens selve bladverket er grønt. Smaken er kraftig og ganske bitter.

Les også: Spis opp ugraset!

Løvtynn pastrami

Er løvtynne påleggskiver, laget av lettrøkt renskåret storfe. Pastrami har en god kryddersmak av pepper, koriander og allehånde og egner seg til både smørbrød, baguette og til koldtanretning.

Kilde: Opplysningskontoret for egg og kjøtt, Opplysningskontoret for frukt og grønt, Opplysningskontoret for Meieriprodukter