Råvareleksikon S

ABCD- EFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ

Salak

Salak har sin opprinnelse i Malaysia og Indonesia og vokser i stort antall på slettene rundt Djakarta. Frukten er dråpeformet, på størrelse med en lime. Skallet er skjellaktig, tynt, rødbrunt og glinsende og ser ut som slangeskinn.

Salami

Er et av vårt mest populære pålegg. Salami er laget av hakket storfekjøtt, svinekjøtt, spekk, krydder og hvitløk. Den fås i mange varianter og kryddersmaker, som hele pølser, snabber eller oppskåret i skiver.

Salatløk

Salatløk er en storfallen og meget mild løk. Salatløk inneholder mer vann enn vanlig løk og er derfor dårligere egnet til steking. Den brukes mest rå.

Salturt

Salturt er en viltvoksende urt langs kysten av Europa. Det er en liten urt med runde leddete stilker som blir ca. 20 cm høy. Stilkene er runde, glatte og glinsende grønne. Den saftige stengelen har en utpreget salt smak.

Salvie

Salvie har en lett bitter, kraftig krydret smak. Det er de unge grågrønne bladene som brukes som krydderurt.

Se oversikten over alle krydderurtene

Sapodilla

Sapodilla har sin opprinnelse fra Mellom-Amerika. Er i størrelse og fasong som en liten potet, og skallet er brunt og ujenvt, men lett å skrelle. Fruktkjøttet er saftig og svært aromatisk. Fargen på fruktkjøttet er litt gulbrunt eller rødbrunt og kan inneholde noen svarte steiner.

Savoykål

Savoykål er mørk grønn i fargen med gul overgang i bladene. Store krusete kålblader vender utover og omkranser selve kålhodet. Hodet er fast og sprøtt og har en mild og fin kålsmak.

Sellerirot (knollselleri)

Sellerirot kommer fra Middelhavsområdet. Det er en lysebrun, rund og knudret rotknoll. Det sprø og hvite fruktkjøttet er rikt på eteriske oljer og har en aromatisk duft og en litt skarp søtlig smak.

Serrano chili

Serrano chili finnes grønn og rød. Medium+ sterk og med høyt syreinnhold. Lengde ca. 5 cm. Den kan minne om Jalapeño men er tynnere og kortere.

Servelat

Er laget av farse av storfekjøtt, eventuelt tilsatt svinekjøtt. I tillegg er det tilsatt fett av storfe eller svin.

Sharon

Sharon er en nyere type frukt som er videreutviklet fra kaki. Sharon har opprinnelse så sent som på 1980-tallet i Sharondalen i Israel. Sharon inneholder ikke garvesyre og kan derfor spises i umoden hard tilstand.

Shiitake sopp

Shiitake

Shiitake

Shiitake kan i utseende minne litt om aromasopp, med en glatt og rund hatt, men den er mer flattrykt i hatten og stilken tynnere. Hatten er åpen på undersiden. Shiitake har en meget karakteristisk og fyldig smak.

Se oversikten over sopper

Sikori, Endivie

Sikori har et avlangt, spisst og meget kompakt gode med fast sammenrullede blader. Bladene er hvite med gule eller lyse grønne topper. Smaken er krydret og bitter. Det finnes også rød sikori som er mer bitter enn den hvite.

Sitron

Sitron er fra gammelt av kjent som krydder- og medisinalvekst. Kommer fra Himalaya. Som regel er det saften og det revne skallet som benyttes til matlaging og drikke. Sitron er syrlig på smak og sterk gul i skallet.

Sitrongress

Sitrongress kommer opprinnelig fra India og Sri Lanka. Den har lange smale og purreliknende blad som er lys grønne og gule. Det er den nederste kjøttfulle delen av bladstilken som brukes. Smaken er mild og sitronaktig.

Sitronmelisse

Sitronmelisse

Sitronmelisse

De grønne tannete og lett rynkete bladene til sitronmelisse har en delikat duft og smak som sitron. Det gjør denne krydderurten anvendelig til alle retter hvor man ønsker sitronsmak.

Se oversikten over alle krydderurtene

Sitrontimian

Sitrontimian

Sitrontimian

Sitrontimian har som navnet tilsier en frisk sitronaroma. Av utseende ligner den vanlig timian, men det er kun til du lukter på den. Sitrontimian selges i potter.

Se oversikten over alle krydderurtene

Sitronverbena

Sitronverbena

Sitronverbena

Sitronverbena kommer opprinnelig fra Chile og dukket opp il Europa så tidlig som på 1700-tallet. Den verdsettes for sin fine og aromatiske sitronduft.

Se oversikten over alle krydderurtene

Sjalottløk

Sjalottløk stammer fra Midtøsten. Den anses av mange for å være den fineste og mest delikate av løkene. Sjalottløk består av flere små, avlange fedd som henger sammen og som er omgitt av et rødbrunt eller gult skall. Sjalottløk har en mer aromatisk søt og mild smak enn vanlig løk.

Sjampinjong

Sjampinjong

Sjampinjong

Sjampinjong har en kort, tykk stilk og en rund fyldig hatt. Smaken er mild og aromatisk og blir kraftigere når sjampinjongen kokes eller stekes.

Se oversikten over sopper

Skinkebiff

Dette er magre, men saftige biffer fra skinka. Inneholder bare 2-4% fett. Biffene er gjerne skåret i ca. 2 cm tykke skiver fra flatbiffen. Kjøttet egner seg veldig godt til en rask biffmiddag eller strimlet i panne- og gryteretter. Skinkebiff kan også gå under navnet svinebiff

Skinkestek med ben

En stor skinkestek med ben er flott å steke når du skal ha mange gjester. En hel skinke med ben veier ca. 6 kg og er nok til 20 personer.

Skinkestek med svor

Er den klassiske steken fra skinka, som gir sprø svor når du ruter eller striper den før steking. Skinkestek med svor kan du kjøpe både med og uten nett. Er du glad i sprø svor, bør du velge stek uten nett og sørge for at svoren er godt rutet. Da er det enkelt å få svoren sprø, og lett å skjære pene skiver

Skinkestek uten ben

Skinkestek uten ben og med svor kan du kjøpe både med og uten nett. Er du glad i sprø svor, bør du velge stek uten nett og sørge for at svoren er godt rutet. Da er det enkelt å få svoren sprø, og lett å skjære pene skiver

Skorsonerrot

Skorsonerrot er en lang fingertykk rotvekst og kommer opprinnelig fra Spania. Skallet er mørk brunt eller svart og kalles derfor også for svartrot. Fruktkjøttet er hvitt med en gulhvit melkesaft som pipler frem når røttene skrelles. Smaken er mild og god og minner om asparges. Mange kaller den også for fattigmannsasparges.

Smalahove

Tradisjon fra Vestlandet. Ulla på hodene blir svidd av, deretter blir hodene kløyvd, renset og vasket. De selges som oftest lettsaltet og røkt. Det er overraskende mye kjøtt på et halvt smalahove. Smaken ligger midt imellom røkt pinnekjøtt og røkt lammelår.

Smør

Kjernet av fersk, pasteurisert fløte. Smøret er tilsatt salt, melkesyrekultur og beriket med vitamin D. Rund og god smørsmak. Kan fryses. Passer meget godt til all type matlaging; baking, steking, sauser, supper og brødmat. Usaltet Smør kjernes av fersk, pasteurisert fløte som er syrnet med kultur av melkesyrebakterier. Frisk, lett smørsmak som ikke dominerer maten. Særlig egnet til baking og matretter som ikke skal tilføres salt. Passer forøvrig til annen matlaging hvor man ikke ønsker salt.

Snittebønner

Snittebønner har lange, flattrykte, grønne skolmer som er egnet for snitting.

Snøfrisk

Er en bløt, umodnet hvit kremost laget av 80 % geitemelk, 20 % kufløte. Smaken er frisk og syrlig. Brukes til pålegg, til ostekake, dip/ostekremer og til osteanretninger.

Solbær

Solbær

Solbær

Solbær er nært beslektet med rips og har vært viltvoksende før man begynte å dyrke dem. I Norge har solbær vært kjent siden 1600-tallet. Fra begynnelsen av ble solbær brukt til medisinske formål før man senere oppdaget at de også kunne brukes til vin og annen matlaging. Oppskrifter med solbær.

Soltørket tomat

Soltrørket tomat er røde eller gule tomater som er tørket. Smaken er meget kraftig og litt salt. Soltørket tomat har lang holdbarhet når den oppbevares tørt og luftig.

Sommerkål

Nykål

Nykål

Tidligkål kalles også for nykål eller sommerkål og har det samme latinske navnet som hvitkål. Tidligkål har den samme runde formen som hvitkål, men hodet er noe løsere og den har et mye lavere fiberinnhold. Tidligkål er en av de tidligste sortene på markedet om våren og er en meget attraktiv vare når den kommer.

Sort trompetsopp

Sort trompetsopp er en tynn traktformet sopp. Oversiden på hatten er svartglinsende mens undersiden er litt rynkete gråblå. Foten er sort og hul. Mild og god på smak.

Sous-vide poteter

Sous-vide poteter

Sous-vide poteter

Sous-vides poteter har lenge vært kjent i storhusholdningsbransjen. Sous-vide er fransk og betyr “under vakuum” og er betegnelsen på matvarer som er varmebehandlet i vakuum. Metoden er utviklet av en fransj kjøkkensjef for å utnytte stille perioder til å forberede matserveringen. I tillegg til poteter har det vært eksperimentert med retter av kjøtt, fisk og grønnsaker som sous-vide.

Se oversikten over poteter

Spekepølse

Er et samlebegrep på mange typer produkter med hakket eller kvernet, renskåret kjøtt og fett tilsatt krydder. Det finnes også varianter med innmat og blod. De vanligste typer spekepølse er salami, stabburspølse, fårepølse, morrpølse.

Spekeskinke

Er lår av svin, som er saltet og tørket. Spekeskinke finnes både som røkt og urøkt. Spekeskinke kan kjøpes benfritt, og pæreskinke er et eksempel på benfri spekeskinke.

Spinat

Spinat er en bladgrønnsak som opprinnelig kommer fra Asia. Det er de saftige grønne bladene som brukes før planten skyter blomsterstengel. Spinat har en behagelig smak.

Squash

Squash

Squash

Squash er en grønnsak med mange forskjellige navn. I mange land kalles den Zucchini som betyr lite gresskar. Squash likner en agurk i utseende men er noe kortere og rundere i formen. Fruktkjøttet er fast og jevn i konsistensen med nøytral smak. Fagen kan være mørkegrønn, grønnstripet eller gul.

Squashblomst

Som et dekorativt innslag brukes squash som er høstet helt ung mens blomsten ennå henger fast i squashen.

Stabburspølse

Disse pølsene kalles også svartpølse. I stabburspølsen blir det brukt renskåret kjøtt av sau og lam, storfe og svin, og eventuelt litt hestekjøtt. Den mørke fargen kommer av at det er brukt litt blod i blandingen. Fåes i flere varianter, som hele pølser, skiver og snabb.

Steinsopp

Steinsopp

Steinsopp

Steinsopp har en lys til mørk brun hatt og en tykk og klumpete fot som er hvit eller av og til lys brun. Kjøttet er fast og hvitt. Smaken mild og nøtteaktig.

Se oversikten over sopper

Stikkelsbær

En nær slektning av rips og solbær, men større og de henger ikke i klaser. Stikkelsbær kommer fra Kaukasus og det vestlige Afrika, men i Norden begynte vi å dyrke dem på 1600-tallet. Finnes både som grønne, gule, røde og purpurfarget og smaken er søt og litt syrlig. Liten kommersiell produksjon i Norge.

Stilkselleri

Stilkselleri eller stangselleri er en toårig urt som kommer fra Asia. Det er bare den nederste delen av de lange, saftige og sprø stilkene som er handelsvare. Den har en kraftig duft og en mild karakteristisk smak.

Stjerneløk

Stjerneløk kalles også for delikatesseløk og er små kepaløk. Kan lett forveksles med sjalottløk men er ikke delt i fedd som sjalottløk. Stjerneløk er ofte pakket i nett. Smaken er noe sterkere enn vanlig kepaløk.

Storfe med bein, høyrygg eller bog

Høyrygg, bryst, bibringe og bog er kjøtt som inneholder bein. Vi kaller også dette kjøttet for kokekjøtt. Det er kjøtt med mye bindevev som må trekke i vann ved ca. 80° C for å bli mørt. Det er kjøtt som er egnet til ferskt kjøtt og suppe, sausekjøtt og lapskaus.

Storfekjøtt

Er en felles betegnelse for alt kjøtt fra storfe. Storfekjøtt har ulike bruksområder som varierer med stykningsdelene. Storfekjøtt er sunn og mager mat, i motsetning til hva mange tror. Det inneholder rikelig med høyverdig protein, jern, B-vitaminer og sink. Som en tommelfingerregel kan man si at kjøtt fra bakparten er mørest og brukes derfor helst til retter stekt i panne og til oksestek. Kjøtt fra forparten, som bog, bryst, bibringe og høyrygg, har mer ben og hinner enn kjøtt fra bakparten. Dette kjøttet egner seg best til kokte retter som kjøtt og suppe, lapskaus o.l Årsaken til disse forskjellene er at 2/3 av dyrets vekt hviler på forbena, noe som gir større andel bindevev. Musklene i forparten blir hardere fordi dyrene beveger forparten når de beiter. Kjøtt med mye bindevev trenger lenger tilberedningstid for å bli mørt og velsmakende.

Sukkererter

Sukkererter kommer opprinnelig fra Vest-Asia. Det er lysegrønne, flate belger med små umodne erter inni. Konsistensen er sprø og de skal være lette å knekke. Smaken er god og søt.

Sukkerrør

Sukkerrør ser ut som bambus og selges vanligvis oppdelt i biter på ca. 30 cm. Stengelen inneholder mye fiber, men i midten er den ganske saftig. Denne saften er en svært søt gylden sirup som brukes mye i det vestindiske kjøkken.

Summerred

Summerred

Summerred

Summerred er middels stor, oval til eggeformet med rød dekkfarge og sprøtt, kremgult fruktkjøtt. Middels fast, saftig og sprøtt fruktkjøtt. Smaken er syrlig, god og aromatisk. Eplet har en god holdbarhet.

Se oversikten over epler

Sunrise

Sunrise

Sunrise

Middels stort eple med glatt skall og regelmessig fasong. Rød dekkfarge på ca. halve eplet med kremgul til grønnhvit grunnfarge. Sunrise er et svært smakfullt, sprøtt og saftig med søt og god aroma. Kort holdbarhet.

Se oversikten over epler

Surret svinestek

Stek fra skinke uten ben og uten svor, og med nett som gir fine skiver ved oppskjæring. Kan også skjæres i strimler til bruk i gryter.

Svartursbær (Aronia)

Aronia

Aronia

Svartsurbær eller Aronia malanocarpa tilhører rosefamilien og har store flotte hvite blomsterklaser på forsommeren og flammende høstfarger når kveldene blir mørkere. Da får den også store mørkeblå/svarte bær.

Sveitserost

Karakteriseres av store runde hull og en fyldig, søtlig og nøtteaktig smak. Den er fast, smidig og skivbar med ostehøvel. Bruksområde: Som pålegg, til osteanretning og i varme retter som fondy, raklette, suffleer osv.

Svinehode

Hodet består av meget smakfullt og godt kjøtt, noe fett og mye ben. Av hodet lages det hodesylte.

Svinekam

Er kotelettkammen som består av ytre-og og indrefileten. Dette er et helt stykke fra ryggen. Selges med eller uten svor. Den selges hel, med og uten ben eller oppdelt i koteletter. På hel kam bør benet fjernes før tilberedning. Som lettsaltet og røkt egner den seg best til koking, mens fersk er den best til ovnssteking. Fersk svinekam med svor brukes til den tradisjonelle danske ribbensteken.

Svineknoke

Svineknoker finnes i 3 varianter: Fersk, saltet eller saltet og røkt. Dette er real mat til voksne, sultne mennesker, og serveres gjerne med surkål eller kålrotstappe og poteter. Kjøttet egner seg godt til ertesuppe, lapskaus, betasuppe og andre gryter. Knoker trenger lang tilberedningstid, men er absolutt verdt å vente på.

Svinenakke

Dette er et helt stykke fra ryggen/ nakken, som oppdelt blir solgt som nakkekoteletter hos slakterforretningen eller i ferskvaredisk. Den har isprengt fett som gir både smak og saftighet, og er uten ben og svor. Fantastisk stykke til helgrilling, og ett av konkurranseproduktene i NM i grilling.

Svinestek med svor uten ben

Svinestek eller skinkestek til jul er som oftest med svor. Men det finnes også svinestek uten svor. Svinestek uten ben er lettere å steke, og det er lettere å få pene skiver.

Sweetie

Sweetie er en forholdsvis ny sitrusfrukt og er en krysning mellom hvit grapefrukt og pomelo. Den er på størrelse med grapefrukt og skallet har en grønngul farge. Fruktkjøttet er stenfritt, saftig og søtt i smaken uten bitterheten man finner hos grapefrukt.

Sylte

Er for mange julens favorittpålegg. Julesylte er et industrielt produkt og inneholder svinekjøtt, spekk, svor, salt, pepper og nellik. Du får kjøpt den hel, halv eller i skiver

Syltelabber

Syltelabber er en juledelikatesse for entusiaster. Selges som oftest ferdig kokt og saltet. Skal du salte og koke dem selv må de som oftest bestilles.

Syre

Syre er som navnet sier sterkt syrlig på smak. Det skyldes at bladene inneholder mye oksalsyre. Brukes i supper, marinader og til fiskeretter.

Søst

Produktet fremstilles ved oppkoking av melk tilsatt kulturmelk. Ingrediensene er melk, kulturmelk, sukker, sirup, rosiner, semulegryn og konserveringsmiddel. Søst har en klumpet og bløt konsistens, og inneholder klumper av ostekorn. Fargen er gulbrun og smaken er rund og syrlig.

Søtpotet

Søtpotet kommer opprinnelig fra Sør-Amerika. Som navnet tilsier er denne søtere enn vanlig potet. Avlang i formen og kan bli ganske stor. Smaken er søtaktig og kan minne om gulrot.

Såssiser

Er små tynne pølser flettet sammen i lenker. Såssiser er laget av svinekjøtt, men av og til også noe storfekjøtt. Disse pølsene er mildt krydret, ikke røkt og brukes kokt eller stekt. Såssisene er fast gjest på julebordet mange steder i landet.

Kilde: Opplysningskontoret for egg og kjøtt, Opplysningskontoret for frukt og grønt, Opplysningskontoret for Meieriprodukter

ABCD- EFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ

Emneord

Mest brukte emneord
- cheap8 - www8