Poteter

Hvem klarer seg vel uten poteter Foto: Frukt.no

Poteter

Varebeskrivelse

Poteten stammer fra Sør-Amerika, hvor den har vært dyrket i flere tusen år. De spanske erobrerne brakte poteten til Europa på 1500-tallet, men først på 1700-tallet ble poteten anerkjent og populær i Europa, hvor det ofte var matmangel om vinteren. Fra Europa er poteten blitt spredd over hele kloden, og man mener å ha funnet ut at den kom til Norge i ca. 1740.

Potet er en av de viktigste matvarene i verden og produksjonen er på ca 300 millioner tonn. Den dyrkes i nesten hele Norge og er en av våre viktigste ernæringskilder, med høyt innhold av karbohydrater, jern og vitaminer. Det finnes mange forskjellige sorter med ulik form, farge, størrelse og bruksegenskaper. Poteten er nøytral i smaken, og passer derfor sammen med nesten all middagsmat.

Bruksområde

Potet har en nøytral og behagelig smak, som gjør at den passer som tilbehør til de fleste matretter. Vi bruker potet kokt, stekt, bakt, stuet, i supper og gryteretter, i salater og omeletter. Potet kan brukes til det meste, og inngår som en viktig ingrediens i vårt daglige kosthold.

Egenskaper

Potet inneholder lite fett, men er rik på energi. Potet er en av våre aller viktigste kaliumkilder, og inneholder også mangan og jern. Innholdet av C-vitamin er ikke spesielt høyt, men på grunn av at vi spiser potet ofte, har den likevel betydning som C-vitaminkilde. Det er stor forskjell på tørrstoffinnholdet i de forskjellige potetvariantene. Det betyr at innholdet av stivelse er forskjellig, og sortene får forskjellige bruksegenskaper. Poteter med høyt tørrstoffinnhold koker lettere i stykker, mens poteter med for lavt tørrstoffinnhold ikke blir melne, slik de fleste ønsker at poteten skal være.

Kvalitetskrav

Potet skal være hel, tørr, ren og uten sår eller mekaniske skader. Den skal være velformet og det skal ikke være for stort størrelsesavvik i pakningen. Potet skal ikke ha groer, skal ikke være grønnfarget, og skal være fri for fremmed lukt og smak.

Varianter av poteter

Asterix

Asterix

Asterix

Asterix er en hollandsk halvsen sort som nå dyrkes i Norge. Den har langeovale knoller med rødt skall og lys gult fruktkjøtt. Den kan ligne litt på Beate av utseende. Asterix har høyt tørrstoffinnhold og er en god matpotet som er lett å koke og lett å skrelle.

Beate

Beate

Beate

Beate er Norges største potetsort og dyrkes hovedsakelig på Østlandet. Knollene er lange og ovale, lys røde utenpå, hvite inni og med grunne grohull. En høst- og vinterpotet med bra matkvalitet og god lagringsevne. Beate er lett å behandle og fin til mange slags bruk. Den koker ikke i stykker og er bra til pommes frites. Beate brukes ofte ved levering av ferdigskrelte poteter.

Blå Kongo, Blåpotet

Blå Kongo, Blåpotet

Blå Kongo, Blåpotet

Det importeres mindre kvanta med blåpoteter; en kostbar vare som brukes mest som et eksotisk innslag på restauranter. Det finnes både runde sorter som Blå Kongo og avlange sorter som “Kinesiske Trøfler”. De er enten mørk blå, lilla eller gråbrune i skallet. Når de blir kokt er kjøttet melent og helt blått. De kokes som vanlige poteter, men med skallet på for å beholde fargen i kjøttet. Blåpotet har russisk opphav.

Brage

Brage

Brage

Brage er en relativt halvtidig sort med høyere tørrstoffinnhold enn laila. Den har ovale knoller med grunne grohull, rødt skall og lys gult kjøtt. Brage gror ikke så lett og har bedre lagringsevne enn andre tidlige poteter. Bra matkvalitet.

Folva

Folva

Folva

Folva er en dansk potetsort som er blitt populær i Norge, hvor den er relativt ny. Den har storvokste ovale knoller med glatt og jevnt skall. Kjøttet er kokefast, noe som gjør den til en god matpotet. Folva egner seg godt til potetsalat, koking uten skall og til baking.

Grom

Grom

Grom

Grom er en ny halvtidlig sort med ovale knoller. Den har rødt skall, gult kjøtt, bra matkvalitet og gode kokeegenskaper. Grom gror sakte og har god lagringsevne for en så tidlig potetsort.

Gulløye

Gulløye

Gulløye

Gulløye er Nord Norges egen potet som har vært dyrket i landsdelen i mer enn hundre år. Historien forteller at poteten var i vesken til rallarene som kom over grensen fra Sverige. I dag dyrkes Gulløye stort sett ingen andre steder enn nord for Polarsirkelen. Potetsorten er krevende, og avlingene varierer derfor fra år til år. Gulløye er en skjør potetsort som lett sprekker under opptak og lagring. Fra gamle dager sies det at potetbøndene nikket anerkjennende når de kunne høre Gulløye sprekke under opptak. Dette var et tegn på at årets avling var av den riktige kvaliteten. Gulløye regnes som gourmetpotet, sammen med mandel og ringerikspotet, og er veldig godt egnet til lutefisk og rakefisk.

Den intensive nordnorske vekstsesongen gir Gulløye en kraftig potetsmak og en melen konsistens. Ytre kjennetegn på Gulløye er de røde grohullene, som sorten er alene om å ha. Innvendig kjennetegnes poteten med sitt delikate gule kjøtt.

Poteten er mest utbredt i Nord-Norge, men den blir stadig oftere å se i butikkene i Srør-Norge.

Dampkokes i 15 – 20 minutter. Gulløye bevarer smak og næringsinnhold best om den dampkokes med skallet på. Gulløye passer utmerket til vilt, i tillegg som vanlig kokt potet til de fleste retter.

Potet generelt inneholder lite fett, men er rik på energi. Potet er en av våre viktigste kaliumkilder. Innholdet av C-vitamin er ikke spesielt høyt, men på grunn av at mange spiser poteter ofte, har den likevel betyning.

Potet generelt skal være hel, tørr og uten sår eller mekaniske skader. Den skal være velformet og i pakningene skal det ikke være for stort størrelsesavvik. Poteter skal ikke ha groer, skal ikke være grønnfarget og skal være fri for fremmed lukt.

Kerrs Pink

Kerrs Pink

Kerrs Pink

Kerrs Pink var tidligere vår viktigste potet og dyrkes fortsatt i store mengder, først og fremst i Rogaland. Kerrs Pink er en meget god høst- og vinterpotet. Den er tverroval med litt uregelmessig form og med dype øyne. Den har hvitt kjøtt med god smak og konsistensen er melen og fin. Pga. høyt tørrstoffinnhold har poteten lett for å sprekke under koking. Kok den derfor forsiktig (kok 15 min og dra kjelen av platen for videre trekking) og den egner seg derfor best til koking med skallet på.

Kerrs Pink egner seg godt til formretter, i bakverk, gryteretter og til bakepotet. Den er også godt egnet til brun lapskaus hvor man jevner med poteter. Mange foretrekker Kerrs Pink bl.a. til julematen.

King Edward

King Edward

King Edward

King Edward er en halvsen potetsort som har vært britenes største potetsort i uminnerlige tider. Den har avlange, ovale knoller med hvitt skall med røde tegninger og kremhvitt kjøtt. King Edward har middels tørrstoffinnhold. Den er en god matpotet, men er ikke særlig melen.

Laila

Laila

Laila

Laila er en halvtidlig sort (sen sommer/tidlig høst) som hovedsakelig dyrkes på Østlandet. Knollene har avlang, oval form, lys rødt skall og lys gult kjøtt. Laila er en god matpotet og egner seg også godt til baking. Den har under middels tørrstoffinnhold, og egner seg ikke til langtidslagring.

Mandelpotet

Mandelpotet

Mandelpotet

Mandelpotet er en delikatessepotet som dyrkes over store deler av landet, også langt oppe i fjellbygdene og nordpå. Knollene er små og avlange og oftest litt bøyd. Skallet er hvitt og jevnt med grunne grohull. Kjøttet er gult med karakteristisk smak. Poteten mister noe av sitt særpreg hvis knollene blir for store. Den har høyt tørrstoffinnhold og bra lagringsevne.

Koking av mandelpotet: Legges over i kjele med kokende vann. La potetene koke i ca. 5 min., avhengig av størrelsen. Trekk kjelen av platen og la potetene å trekke 7-8 min. før vannet helles av og potetene dampes. Bør fortrinnsvis kokes med skallet på, men kan også kokes råskrelte med forsiktighet. Det er særlig tidlig på høsten av mandelpotet har lett for å sprekke ved koking.

Mandelpotet er en selvfølge til rakefisk og passer godt til lutefisk, ribbe, vilt og andre spesialiteter. Videre er den godt egnet til bakst og potetmos.

Nicola

Nicola

Nicola

Nicola er en importsort. Den er avlang med hvitt, glatt skall og gult kjøtt. Nicola har under middels tørrstoffinnhold, den gror sakte og har god lagringsevne. Den har god matkvalitet, gode kokeegenskaper og kan maskinskrelles.

Ostara

Ostara

Ostara

Ostara er en ferskpotet (nypotet) med store avlange knoller, hvitt skall med grunne grohull og lyst gult kjøtt. Den har middels tørrstoffinnhold og god matkvalitet for en tidlig sort å være. Er lett å koke og sprekker ikke så lett.

Peik

Peik

Peik

Peik har store ovale knoller med jevnt skall og grunne grohull, lys rødt skall og svakt gult kjøtt som er noe melent. Det er en halvsen sort med middels tørrstoffinnhold.

Peik er en god allrounder som kan brukes til det meste. Den brukes blant annet til produksjon av pommes frites og potetmel.

Pimpernell

Pimpernell

Pimpernell

Pimpernell er den viktigste sorten i Trøndelag. Den er langstrakt oval med grunne grohull og regelmessig og jevn overflate med mørk rød farge. Kjøttet er gult og fast og litt melent. Høst- og vinterpotet med høyt tørrstoffinnhold. Matkvaliteten er god, med kraftig potetsmak og gode kokeegenskaper.

Pimpernel egner seg best til koking med skallet på og må kokes forsiktig.

Ratte Peat

Ratte Peat

Ratte Peat

Ratte Peat er en fransk delikatessepotet med små avlange knoller som minner om mandelpotet. Skallet og fruktkjøttet er hvitt. Det er en god matpotet som blir litt melen ved koking, men koker ikke så lett i stykker.

Ringerikspotet

Ringerikspotet

Ringerikspotet

Ringerikspoteten – som er en halvsen sort – vokser best i en lettere jordtype. Den gir mindre avlinger enn poteter flest, men gir en smak som mange påstår at er utsøkt. Knollene er små, kantete og ujevne i fasongen og de har dype grohull. Skallet er sterkt rødt og kjøttet gult og svært melent. Poteten har et høyt tørrstoffinnhold og god lagringsevne.

Opprinnelsen til Ringerikspotet er uklar. Vi er faktisk usikre på hvor den kommer fra. Det blir hevdet at den har sin opprinnelse i Skottland. Det blir også påstått at den lå i en vadmelssekk til en hjemvendt soldat som ingen kan si hvor kom hjem fra. I alle fall dukket den rett og slett opp på Ringerike i Buskerud på midten av 1800-tallet. Den fikk raskt status som en svært velsmakende potet. Det var bonde, stortingsmann og ordfører Morten Ludvig Sundt som eide gården Søndre By i Hole på Ringerike som først begynte å dyrke Ringerikspoteten i Norge en gang midt på 1860-tallet. Gården ble solgt til Jens Aabler i 1869, og poteten ble lenge kaldt Aablerpotet. Det fortelles at det gikk hele 30 år før poteten ble dyrket utenfor Røyse på Ringerike.

Man kan også lese i fortellinger fra 1940-årene om Holeværinger som utvandret til USA tidlig på 1900-tallet savnet Ringerikspoteten stort. De fikk sendt den over til USA for å dyrke den. Poteten fikk her navnet Red Røyse.

Fra 1935 fikk dyrkingen av Ringerikspoteter en stort oppsving, da Ringerike potetsalgslag ble etablert. I 1939 ble over 120 000 kg solgt gjennom dette laget.

Les mer om Ringerikspotetens historie på www.ringerikspotet.no.

Ringerikspoteten skal ha en kort koketid og kokevannet skal ikke fosskoke. Potetene kokes så vidt møre, dampes og skrelles før den serveres.

Rutt

Rutt

Rutt

Rutt er den viktigste ferskpotetsorten i Norge. Den har store og jevne knoller som er rundovale med middels dype grohull. Rutt har rødt skall og lys gult kjøtt. Tørrstoffinnholdet er bra og den har bra matkvalitet. Den er lett å koke og går ikke så lett i stykker.

Sous-vide poteter

Sous-vide poteter

Sous-vide poteter

Sous-vides poteter har lenge vært kjent i storhusholdningsbransjen. Sous-vide er fransk og betyr “under vakuum” og er betegnelsen på matvarer som er varmebehandlet i vakuum. Metoden er utviklet av en fransj kjøkkensjef for å utnytte stille perioder til å forberede matserveringen. I tillegg til poteter har det vært eksperimentert med retter av kjøtt, fisk og grønnsaker som sous-vide.

Troll

Troll

Troll

Troll er en halvsen potet som dyrkes over hele landet. Knollene er store og rundovale med sterkt rødt skall og kraftig gult kjøtt. Det er en god matpotet med høyt tørrstoffinnhold. Troll er svært motstandsdyktig, særlig mot tørråte, og har god lagringsevne.

Opplysningskontoret for frukt og grønt

Opplysningskontoret for frukt og grønt arbeider for å øke forbruket av frisk frukt, bær, grønnsaker og poteter i Norge. Norske forbrukere i alle aldre er vår viktigste målgruppe.

WebsiteMore Posts


Leave a Reply

Recent Posts
Fakta om fastelavn

Fakta om fastelavn

Fra 1500-tallet og helt fram til vårt århundre har fastelavn ...mer

Lag bollefest til fastelavn

Lag bollefest til fastelavn

Søndag 6. mars er det fastelavnssøndag og derved bolledag. Bak ...mer

Fylte fastelavnsboller

Fylte fastelavnsboller

Hva er vel bedre enn boller med krem? Fyll hveteboller ...mer

Fastelavnsboller med krem

Fastelavnsboller med krem

Invitert til bollefest på fastelavnssøndag 6. mars. Fyll bollene med ...mer

Emneord

Mest brukte emneord
- cheap8 - www8