Vafler til alle måltider

Servert med rømme og syltetøy er vafler noe av det beste som finnes, mener mange. Andre vil gjerne ha smør og geitost på eller kanskje et sukkerdryss. Vafler vil vi i hvert fall ha og variasjon er bra. La deg inspirere av alle variantene vi har samlet. Hva er din favorittvaffel, mon tro?

Hva er en vaffel?

Vaffel er en kake stekt i jern, rutemønstret og hjerteformet eller firkantet. Eller det nyeste på markedet, traktorformet! Mønsteret i jernet stammer fra 1200-1300 tallet. Det karakteristiske rutemønsteret skal være laget etter modell av bivokskakene i bikubene. Navnet vaffel stammer fra tysk wafel som betyr vokskake.

Henry Notaker sier i sitt Apetittleksikon at tradisjonen med å steke kaker på denne måten kan føres tilbake til grekerne. Vi vet ikke nøyaktig når vafler begynte å bli vanlig i Norge. På 1200-tallet er vafler omtalt som et kirkelig, kjærlighetsmåltid i kirkene i Paris under påskefeiringen. Vafler var også brukt som fasterett.  En kunstmaler ved navn Peter Breugel, malte et bilde av en kone som steker kake i jern over åpen ild. Bildet er fra 1559 og finnes i dag i Wien. Kakejern var utbredt i hele Europa. Utviklingen har ført til at de er nesten borte sørover i Europa, men i Norge er de blitt værende.

Vaffeldagen 25. mars

Den offisielle forklaringen på vaffeldagen er at vi i middelalderen feiret Vår frue (jomfru Maria) 25. mars. Det var dagen da jomfru Maria fikk budskapet fra engelen Gabriel om at hun var gravid med Jesus-barnet. Og sjekker du i kalenderen, vil du se at det er temmelig nøyaktig ni måneder igjen til jul. I Norge og Sverige ble denne dagen feiret med kake. Etterhvert ble det vanlig å spise vafler. Den internasjonale vaffeldagen feires over hele verden.

Vafler i variasjoner

Det fins knapt noen andre kaker eller matretter som det finnes så mange oppskrifter på som vafler. Vafler er kjent og brukt over hele landet. Det spises vafler både til hverdags og fest. Den første kjente oppskriften på vaffelrøre i Norge, er sannsynligvis nedtegnet tidlig på 1700 tallet.  Den stammer fra Kiellandfamiliens bibliotek i Stavanger. Vaflene inneholdt hvetemel, sukker, smør og egg.  Dessuten kardemomme, muskatblomme, nellik, anis og ingefær.

Ser vi på vaffeloppskrifter fra de første på 1700-tallet og fram til i dag, ser vi at noen ingredienser går igjen. Egg, sukker, hvetemel og melk hører med. Tilbake til det gamle bondesamfunnet var det vanlig å bruke grøtrester i vaffelrøren. Også i våre dager gjøres det, men da gjerne ut fra et sunnhetsperspektiv. I våre dager har vi stor tilgang på all verdens råvarer, og det er ikke grenser for hva en kan smaksette vaffelrøren med.

Vaffeldama

Kos deg med de gode, tradisjonelle vaflene. Men våger du å gjøre noe nytt og annerledes, kan du prøve noen av våre alternative oppskrifter. De fleste av vaffeloppskriftene er testet i vaffeljernene til Gyda Lømo Fjeld. Les mer om vaffeljernsamlingen hennes her.